Portugal er en republikk i Europa. Landet ligger ved Atlanterhavet, på vestsiden av den iberiske halvøya, og grenser til Spania i nord og øst. Øygruppene Asorene og Madeira i Atlanterhavet tilhører Portugal.
Portugal var en gang Europas ledende sjø- og kolonimakt og utgjorde kjernen i et verdensomspennende imperium, men har i moderne tid hatt omstillingsvansker i forbindelse med avkoloniseringen og overgangen fra jordbruksland til industristat.
Navnet er avledet av Portus Cale, navnet på byen Porto i romertiden. Navnet er ikke forklart, men har muligens rot i keltisk. Nasjonalsangen heter «A Portuguesa».
Geografi og miljø
Portugals landareal er 92 000 kvadratkilometer, hvilket tilsvarer omtrent en fjerdedel av Norges areal. Landet er geologisk en del av Det iberiske massiv. De viktigste elvene er Douro, Guadiana, Minho og Tejo. Tejo, som munner ut i Lisboa, utgjør et markert topografisk skille i naturen. Omtrent halvparten av området nord for Tejo ligger over 400 meter over havet, mens svært lite av landet sør for Tejo når denne høyden.
Det nordlige Portugal har flere platåer og fjellkjeder, og er gjennomskåret av trange elvedaler. Den høyeste fjelltoppen (1993 meter over havet) ligger i fjellkjeden Serra da Estrela. Sør for Tejo ligger slettelandet Alentejo som består av lave platåer med skiferbergarter. Øygruppene Asorene og Madeira i Atlanterhavet er begge av vulkansk opprinnelse.
Størstedelen av Portugal har middelhavsklima med milde, fuktige vintre og varme, tørre somre. Atlanterhavsøyene (Asorene og Madeira) har et utpreget oseanisk klima med små årstidsvariasjoner. Plantelivet i Portugal er en blanding av mellomeuropeiske, middelhavs- og nordafrikanske planter. Dyrelivet i Portugal er variert, og mange særegne arter finnes, blant annet iberisk ulv og en rekke særegne ferskvannsfisk.
- Les mer om Portugals geografi, Klima i Portugal, Dyreliv i Portugal og Planteliv i Portugal.
Folk og samfunn
Portugal har 10 295 909 innbyggere (INE, 2019), og befolkningstettheten er 116 personer per kvadratkilometer. Størst befolkningstetthet er det i områdene langs kysten, særlig nord for elven Tejo. Innlandet og den sørligste delen av landet er langt tynnere befolket. Omkring 65,6 prosent av befolkningen bor i byer og tettbygde strøk. Lisboa-området, Área Metropolitana de Lisboa, har 2 840 006 innbyggere. De største byene er Lisboa med 506 654 innbyggere og Porto med 214 936 innbyggere (Pordata, 2018). Portos storbyområde har 1 721 038 innbyggere (2018).
Forventet levealder for kvinner er 83,5 år, og for menn 80,9 (2018). Barnefødselsraten er 1,42 barn per kvinne. Offisielt språk er portugisisk, et språk som på verdensbasis snakkes av mer enn 220 millioner mennesker. Romersk-katolsk religion er fremdeles dominerende, men kirke og stat har vært adskilt siden 1911.
- Les mer om Portugals befolkning.
Stat og politikk
Portugal er en parlamentarisk-demokratisk republikk. Makten er delt mellom presidenten og statsministeren. Presidenten velges for fem år av gangen, statsministeren for fire. Til tross for at Portugal har et flerpartisystem, har politikken i de siste tiårene vært dominert av det mildt venstreorienterte sosialistpartiet og det moderate sosialdemokratiske partiet til sentrum-høyre.
I perioden 2011–2015 hadde Portugal en borgerlig flertallsregjering ledet av Pedro Passos Coelho fra sosialdemokratene. Høsten 2015 vant venstresiden i Portugal valget og fikk flertall i nasjonalforsamlingen. Til tross for dette ba daværende president Anibal Cavaco Silva høyrepolitikeren Pedro Passos Coelho danne regjering. Passos Coelhos mindretallsregjering ble felt ved mistillitsforslag etter bare elleve dager, og ble den korteste regjeringsperioden i landets nyere historie. I november 2015 ble lederen for sosialistpartiet, António Costa, utnevnt til statsminister. Ved valget i 2019 ble Costa gjenvalgt, og det regjerende sosialistpartiet økte sine mandater fra 86 til 106. Portugals president fra 2016 er konservative Marcelo Rebelo de Sousa fra Det sosialdemokratiske partiet, som i Portugal er et sentrum-høyre-parti. I januar 2021 ble de Sousa gjenvalgt for en ny femårig presidentperiode, med over 60 prosent av stemmene.
Det portugisiske forsvaret ble grunnlagt på 1100-tallet, og er et av de eldste i Europa. Militærtjenesten har vært frivillig siden 2003. Portugals internasjonale relasjoner er velutviklede, og landet var med å grunnlegge NATO, og ble medlem fra starten av (1949). Landet har fremdeles sterke bånd til Storbritannia gjennom en allianse som ble opprettet mellom England og Portugal i 1373.
Portugal er medlem av FN og FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken, for øvrig av blant annet Verdens handelsorganisasjon, EU, NATO, Europarådet, OECD og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). FNs nåværende generalsekretær er portugisiske António Guterres, som tiltrådte i år 2017.
- Les mer om Portugals politiske system og Portugals forsvar.
Historie
Keltiske stammer befolket Portugal rundt 500 år fvt., og rundt år 200 fvt. ble området innlemmet i Romerriket. Etter det romerske imperiets fall, fulgte en periode hvor landet ble styrt først av svebere og ble i år 585 en del av det visigotiske riket, inntil arabernes erobring av den iberiske halvøy i cirka år 711. I år 1139 ble Alfons 1 utropt til Portugals første konge. Landets grense mot Spania har holdt seg nærmest uendret siden den gang.
De neste århundrene ble Portugal et av Europas rikeste land, og Europas største sjøfartsnasjon ved siden av Spania. Sjøfareren Vasco da Gama seilte sjøveien til India i 1498. Portugisiske sjøfarere etablerte en rekke kolonier og handelsstasjoner, fra Japan og Indonesia til Brasil og Angola, og brakte enorme rikdommer til hjemlandet. Nedgangstiden begynte i 1580 da Spania, styrt av kong Felipe 2, gikk i personalunion med Portugal. De neste årene ble flere portugisiske kolonier erobret av Nederland og England. Landet ble selvstendig igjen i 1640, men fortsatte å miste kolonier. Etter Napoleons invasjon i 1807 og tapet av Brasil i 1822, var imperiets tid over. I 1910 ble monarkiet styrtet, og flere år med politisk uro fulgte etter første verdenskrig.
I 1926 begikk hæren statskupp, og et par år senere kom diktatoren Antonio de Oliveira Salazar til makten. Under Salazar forble landet et underutviklet diktatur frem til et nytt kupp i 1974. I 1975 oppga Portugal sine siste kolonier. Landet har siden den gang vært et stabilt demokrati etter vesteuropeisk modell. Landet har orientert seg mot Europa siden medlemskapet i EU i 1986 og mot samveldet for portugisisktalende land (CPLP).
- Les artikkelen om Portugals historie.
Økonomi og næringsliv
Til tross for at Portugal en gang rådet over et gigantisk handelsimperium, er landet i dag blant de minst konkurransedyktige landene i EU. Under Salazars diktatur overtok staten de fleste delene av næringslivet og skapte et omfattende og tungrodd byråkrati. På 1970-tallet ble økonomien lagt om, og landet utviklet et mer moderne næringsliv. Kort etter ble mange store selskaper privatisert. I dag er det handels- og tjenestenæringen som dominerer (59,8 prosent av sysselsettingen), mot industri (28,5 prosent) og jordbruk (11,7 prosent). Turismen har vokst kraftig de siste årene.
Portugals havområder utgjør rundt 50 prosent av EUs økonomiske sone, og landet samarbeider tett med EU innenfor maritim politikk for å utvikle havøkonomien. Landet er et av eurolandene som ble hardest rammet av den økonomiske krisen fra 2008, og våren 2011 ba Portugal EU om et kriselån på 78 milliarder euro. Den økonomiske utviklingen er fremdeles negativ. Et justeringsprogram med finansielle sparetiltak og strukturelle reformer ble avtalt med EU-troikaen (Det internasjonale pengefondet IMF/EU/Den europeiske sentralbanken ESB). Troikaen har i fire evalueringer vært tilfreds med myndighetenes innsats, og arbeidsledigheten var nedadgående, på om lag 7,8 prosent for befolkningen samlet (INE, 2020). De gjennomførte sparetiltakene har vært omstridte, og har ført til flere protester og generalstreiker i de senere årene. Det har vært en kraftig økning i emigrasjon til utlandet, særlig til Brasil. Arbeidsledigheten i landet er på ny stigende som følge av koronavirus-pandemien fra 2020.
Kunnskap og kultur
Portugal har obligatorisk og gratis skolegang fra første til tolvte klasse. Det offentlige skoletilbudet er det mest benyttede, men et omfattende privat skoletilbud finnes også. Landets eldste universitet ble grunnlag i Lisboa i 1290, men senere flyttet til Coimbra. Universitetet i Porto er i dag landets største med over 30 000 studenter. Til nå har to portugisere fått Nobelprisen: nevrokirurgen Egas Moniz (1874–1955) i 1949 for utviklingen av behandlingsmetoden lobotomi og den skjønnlitterære forfatteren José Saramago i 1998.
Det offentlige kringkastingsselskapet heter Rádio Televisão Portuguesa (RTP) og har hatt konkurranse fra det private markedet av lokale og regionale kanaler siden 1992. De største avisene er Diário de Notícias, Correio da Manhã og Público.
Portugisisk fotball har gjennom tidene hatt flere stjerner i verdensklassen, deriblant Cristiano Ronaldo. Tyrefekting har røtter i noen områder sør i Portugal, men reglene varierer mye fra de spanske. Portugisisk filmkultur ble etablert på 1900-tallet, og har vunnet flere priser på filmfestivalen i Venezia. Musikktradisjonen er rik og variert, og selv om den mest karakteristiske varianten av Portugals folkemusikk er fado, er de fleste sjangere godt representert. Portugal har en flere hundre år gammel operatradisjon, og Lisboa har eget operahus (1792).
- Les mer om Skole og utdanning i Portugal, Massemedier i Portugal, Litteratur i Portugal, Kunst i Portugal, Musikk i Portugal, Arkitektur i Portugal, Teater i Portugal, og Dans i Portugal.
Portugal og Norge
Diplomatiske forbindelser mellom Norge og Portugal ble opprettet i 1906, og de bilaterale forbindelsene mellom Norge og Portugal er gode, men ikke veldig omfattende. Portugal er representert i Norge ved sin ambassade i Oslo, mens Norge er representert i Portugal ved sin ambassade i Lisboa og fire konsulater som er lokalisert i Portimão i Algarve, i Porto, på Madeira og på Asorene.
Norge eksporterte i 2019 varer til Portugal for 6,22 milliarder kroner (SSB). Av dette var 60 prosent sjømat, 22 prosent fossilt brensel og 11 prosent metaller/stål. Portugal er Norges tolvte viktigste eksportmarked for fisk og vårt største marked for klippfisk.
Norsk import fra Portugal var i 2019 på 3,028 milliarder kroner. Av dette utgjorde klær, sko, stoffer og tekstiler 28,10 prosent; metaller 27,22 prosent, grønnsaker, frukt og drikkevarer til sammen 8,82 prosent, og elektriske maskiner og apparater om lag 5 prosent. Norge kjøpte inn medisiner og farmasøytiske produkter for over 86 millioner kroner fra Portugal, noe som utgjorde om lag 2,86 prosent av den totale importen herfra.
Cirka 71 000 reiser ble foretatt fra Norge til Portugal i 2019 (SSB). Omkring 450 nordmenn bor i Portugal (tall fra UD, 2011).
Portugal og Norge har lange maritime tradisjoner og en gjensidig interesse av samarbeid innen havsektoren. Marin bioteknologi og fornybar energi til havs er satsingsområder for norsk næringsliv i Portugal, og landene har undertegnet (2006) en bilateral avtale om havnekontroll og bekjempelse av ulovlig fiske.
Norge og Portugal samarbeider på forskningsfronten. Siden 1970-tallet har Radiumhospitalet og portugisiske IPATIMUP ved Universitetet i Porto samarbeidet om kreftforskning. Det satses videre på samarbeid om forskning på havbasert næringsutvikling og utdanning.
Norge og Portugal samarbeider også i EØS-prosjekter innen arbeidsliv og likestilling, om entreprenørskap, på natur- og miljøvern-feltet, om kulturarv, samt om styrking av sivilsamfunnet.
