Damesko i brokade

Damesko i silkebrokade.

Av /Nordiska museet.
Lisens: CC BY NC ND 4.0
Reklame for Viking gummistøvler,
Av .
Pumps
Pumps i tekstil med tynn hæl og sløyfe, brukt på 1960- og 1970-tallet.
Av /Oslo Museum.
Lisens: CC BY SA 2.0
Aurlandssko
Aurlandssko.
Aurlandssko
Av /NTB.
the duke of Wellington
Skaller i gråbrunt reinsskinn med tekstil pynt
Av .

Fottøy. 1) Gresk sko. 2) Romersk sandal. 3) Italiensk sko fra midten av 500-tallet. 4) Norsk støvel fra ca. 850. 5) Bysantinsk sko fra ca. 1100. 6) Dansk prestesko fra år 1200. 7) Mellomeuropeisk snabelsko med trekalosje fra 1400-tallet. 8) Komulesko fra 1500-tallet. 9) Spansk damesko av lær fra 1500-tallet. 10) Fransk damesko fra begynnelsen av 1700-tallet. 11) Fransk ridestøvel fra 1600-tallet. 12) Hollandsk herresko fra 1600-tallet. 13) Engelsk spennesko fra ca. 1820. 14) Lav fransk damesko fra 1824. 15) Engelsk ankelsko med elastikk fra begynnelsen av 1800-tallet. 16) Norsk knappestøvel fra ca. 1910. 17) Damepumps med stiletthæl fra ca. 1960. 18) Damesko for daglig bruk ca. 1980. 19) Joggesko fra 1980-årene.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Sko er fottøy som hovedsakelig brukes for å beskytte føttene mot ubehagelige temperaturer og ujevnt terreng.

Alle skovarianter har utgangspunkt i to hovedtyper av fottøy: åpne sandaler og lukkede sko. I varme strøk går man barbent eller bruker sandaler og åpne sko, i den tempererte sonen brukes sko og støvler, og i arktiske strøk foretrekkes høyt, tett fottøy. Ved siden av skinn og lær har fottøy også vært laget av naturmaterialer som stoff, filt, bast, tre og gummi, samt en økende grad av syntetiske fibre.

Historikk

Sandalen, en såle med en eller flere remmer, er kjent fra vår kulturs begynnelse. Den eldste kjente skotypen er den såkalte hudskoen laget av ett stykke skinn eller lær. Romerne tilføyde såler og etter hvert bestod mange sko av såle og overlær. Grekerne og romerne brukte både sandaler og sko, og delvis lave støvler. Folk i Lilleasia, perserne og mange mongoler brukte derimot bare sko og støvler.

Middelalderen

I middelalderens Europa hadde sko og støvler oftest snøring og var tilspisset i tåen. Allerede den gang kunne stassko være fint dekorerte. Fra ca. 1350 til slutten av 1400-tallet var såkalte «snabelsko», med langt, uttrukket tåparti, populære. Slike sko var upraktiske å gå med og ble derfor hovedsaklig brukt av overklassen som ikke hadde fysisk arbeid og hadde anledning til å forflytte seg ved bruk av hest. Snabelsko har også vært et mye brukt fottøy blant klovner fordi de er lette å snuble i og gir muligheter for ujevnt ganglag.

1500-tallet

På begynnelsen av 1500-tallet fikk skoene bredt tåparti, en mote som varte til ca. 1550, og iblant antydning til kilehæl. Mot slutten av århundret kom de høye hælene som først ble tatt i bruk av menn. Tilleggspynt som rosetter ble vanlig på begynnelsen av 1600-tallet, dekorative skospenner var populære fra ca. 1670 til 1780-årene. Slike skospenner er til en viss grad videreført i dagens bunadsko, som er et godt eksempel på at overklassens mote også påvirket bønder og arbeidere.

1600-tallet

På slutten av 1600-tallet fikk dameskoen oftest smal og spiss tå samt høy, smal hæl. Mannsstøvelen hadde en glansperiode omkring 1610–80. Den hadde vid, nedbrettet krage.1700-tallets skotyper minnet om 1600-tallets, men rundt 1790 var hælen blitt lav både på manns- og kvinnesko. Pumps og snøresko ble vanlig for menn, samtidig som støvler og halvstøvler var meget populære i Napoleonstiden. Lette støvler, ved siden av sko, ble brukt av menn til omkring 1920.

1800-tallet

1800-tallets damesko hadde i hovedsak pumpsfasong. Tåpartiet var som regel firkantet frem til 1880-årene, sålen var helt flat til midten av århundret. Samtidig med at hælen kom igjen, ble støvelen alminnelig for damer, og dominerte over skoene til omkring 1920. I annen halvdel av 1800-tallet ble spesialisert fottøy av ulike typer mer vanlig, for eksempel sportsfottøy. Kalosjer av gummi forekom fra ca. 1840 og ble alminnelig fra 1880-årene. Fra 1890-årene ble gummisåler vanlig på sportssko, sommersko av stoff og badesko.

Skomakerfaget

Fram til midten av 1800-tallet ble alle sko fremstilt av skomakere. I Norge fantes det både skomakere som hadde dette som hovedinntekt og bønder og husmenn som hadde skomakerfaget som biinntekt. Etter hvert som skomoten endret seg i takt med at klesmoten og samfunnet, endret også fremstillingen av sko seg.

Stadig flere klær ble fremstilt industrielt og ble dermed rimeligere, og den samme utviklingen fikk fottøyet. Byskomakere som hadde dette som hovedinntekt finnes fremdeles, selv om de hovedsaklig jobber med reparasjon og vedlikehold av sko. Skomakerfaget som biinntekt forsvant på første halvdel av 1900-tallet, i likhet med mange andre arbeidsoppgaver som ble utført ved siden av annet fysisk arbeid.

Moderne skobruk

Flere faktorer har endret bruken av sko de siste hundre årene. Stadig nye moter påvirker klesdrakten. Sportssko med gummisåler som ble brukt til sport på slutten av 1800-tallet gikk gradvis over til å være en del av motebildet.

Sko som amerikanske Converse All-Stars og franske Bensimon har siden 1950-tallet vært en del av den såkalte «collegestilen». Filmstjerner som James Dean, Marlon Brando og Audrey Hepburn var med på å befeste denne skomoten som var et alternativ til en mer voksen klesstil med pumps og lærsko.

De lette skoene med gummisåler ble gradvis mer oppbygd, samtidig som jogging ble mer utbredt på 1970-tallet og teknologi har ført til stadig lettere joggesko. Økt markedsføring og fokus på riktig fotstilling har også ført til at joggesko har blitt et stadig mer vanlig valg av fottøy.

Eksempelvis var det på 1950-tallet vanligere med pent fottøy, men de fleste i dag vil trolig velge komfortable joggesko. Dette er også et godt bilde på hvordan folks forhold til klær har endret seg og hvordan moten har andre preferanser enn praktisk bruk. Et annet eksempel på dette er det engelske skomerket Doctor Martens som startet sin produksjon på 1960-tallet. De ikoniske halvhøye støvlene i svart skinn med gule stikninger ble omfavnet av punkerne, men i dag brukes skoene av «vanlige» folk som ikke har tilhørighet til punkkulturen.

En annen faktor som har påvirket bruken av sko er den økende industrialiseringen. Sko- og klesbransjen skaper behov ved å stadig lansere nye modeller, nye kolleksjoner og nye trender. Per 2024 blir rundt 60 prosent av sko produsert i Kina, hovedsakelig gjennom masseproduksjon.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Swann, June: History of footwear in Norway, Sweden and Finland, 2001

Kommentarer (2)

skrev Sverre Olav Lundal

Artikkelen bør utvidast fram mot vår eiga tid. Han sluttar brått rundt 1890. Artikkelen Anbefalt litteratur til temaet trur eg ikkje finst lenger .

svarte Guro Djupvik

Hei Sverre Olav, Takk for påpekningen, og beklager at dette har tatt tid! Vi har dessverre ingen fagansvarlig for klesplagg for øyeblikket, men jeg har endret lenken i mellomtiden. Helt enig med deg i at artikkelen er moden for revisjon, og jeg legger den i arbeidslista. Alt godt fra Guro i redaksjonen

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg