Torv, plantemateriale som er omdannet under grunnvannsspeilet ved meget begrenset lufttilgang og minimal mikrobiologisk virksomhet (se fortorving). Ved videre omdannelse dannes brunkull. Torv finnes mest i den nordlige tempererte sone. Et landområde som i en viss dybde fra overflaten består av torv, kalles myr. Torv er i Norge inntil 8000 år gammel (dannet etter siste istid), og lagene antas å øke med 0,5–1,0 mm per år.
Brenntorv
Brenntorv er fortrinnsvis den sterkt omdannede, nesten svarte massen som finnes dypt nede (fortorvingsgrad H7–H10; se myr). Opprinnelsesmaterialet kan være forskjellig slags mose, gress- og starrarter, lyng, kratt eller skogvekster. Ved fortorvingsprosessen blir massen kolloidal, konsistensen blir grønnsåpeaktig plastisk, og porevolumet minker betraktelig. Ved tørking skrumper brenntorven. Den bør tørkes til ca. 25 % vanninnhold; middels brennverdi er da 14,5 MJ (3500 kcal) per kg, dvs. som god bjørkeved eller som halvparten av brennverdien i steinkull. Ved forbrenning utvikles mye gass og en meget lett, støvende aske. Askeinnholdet varierer sterkt, med middelverdi 5 % av tørrstoffet. Det er anslått at 1/6 av landets myrareal, ca. 5 mill. dekar, inneholder torv egnet til brensel, og at nyttbar masse utgjør 5 milliarder m3, dvs. 2 milliarder tonn torv (25 % vann). Årlig tilvekst er 2,5–5,0 mill. m3.
Torv som brensel er kjent helt fra sagatiden. Torv til brensel ble brukt i Norge til 1950-årene, da elektrisitetsutbyggingen kom for fullt, og oljefyring ble tatt i bruk. Under begge verdenskrigene var brenntorvproduksjonen viktig. De største brukerlandene av torv som energiressurs i dag er Russland, Finland, Hviterussland, Irland og USA.
Dyrkingstorv
Dyrkingstorv er torvprodukter til bruk som dyrkingsmedier eller jordforbedringsmidler. Best egnet er svakt til middels omdannet (H2–H4) hvitmosetorv, som har stor evne til å absorbere både vann og luft. Den er sykdoms- og ugressfri. Torvpotter og torvbriketter for tiltrekking av småplanter er spesialprodukter. Se også torvstrø og torvmold.
