Hjalmar Riiser-Larsen, født i Oslo, norsk offiser. Sjøoffiser 1912, marineflyger 1915, luftskipsfører 1921, kontreadmiral 1941, generalmajor 1944. Kontrolloffiser ved Marinens flybåtfabrikk 1916–19, fungerende direktør 1919–20. Sekretær for Forsvarsdepartementets Luftfartsråd 1921–27. Nestkommanderende på Amundsens og Ellsworths polflyvningsekspedisjon 1925 og fører av Dornier-Wal-flyet N 25, som vendte tilbake med ekspedisjonens medlemmer. Også nestkommanderende på Amundsen–Ellsworth–Nobiles ekspedisjon med luftskipet Norge over Nordpolen 1926; ledet Boyds hjelpeekspedisjon etter luftskipet Italia og etter Roald Amundsen 1928. Leder av Norvegia-ekspedisjonen 1929–30 og 1930–31. Egen ekspedisjon til Antarktis 1933. Sjef for Det norske luftfartsselskap 1933–40. Marineattaché i Washington 1940. Startet oppbyggingen av den norske flyskole i Toronto, Canada. Midlertidig sjef for Marinens Flyvåpen 1940, sjef for Flyvåpenets felleskommando 1941 og hadde den øverste ledelse av de norske flyavdelinger under den annen verdenskrig. Sjef for Luftforsvaret 1944–46, da han søkte avskjed. Sjef for planleggingsavdelingen i SAS 1947. 1948 leder av en britisk-norsk-svensk Antarktis-ekspedisjon. Adm. direktør i DNL 1948, direktør i SAS, region Norge, 1950–55. President i Én Verden 1951–57, ærespresident 1957. Han utgav Mot ukjent land (1930) og Femti år for Kongen (1957). Et minneskrift om Riiser-Larsen ble utgitt i 1975.
Videre lesning
Anbefalt lenke
- Les mer om Hjalmar Riiser-Larsen på Lokalhistoriewiki.
