Nord-Aurdal, kommune i Oppland fylke, midt i Valdres omkring Strondafjorden og øvre del av Begna, grenser i sørvest til Gol kommune og nordøst til Etnedal.
Natur
I sørvest skråner en jevn fjellvidde ned mot Tisleifjorden (vel 821–809 moh.), her er store setergrender på fruktbar fyllitt. I nordøst er fyllitten dekket av sandstein (sparagmitt), terrenget er her mer kupert. Begna er skåret dypt ned og går i trange stryk mellom vide bekkener.
Bosetning
Det vesentligste av bosetningen finnes i hoveddalføret, med tettstedene Fagernes (1788 innb. 2005) og Leira (771 innb.) ved Strondafjorden og Aurdal (702 innb.) noe lenger sørøst. Administrasjonssenteret Fagernes er det viktigste senteret for handel og tjenesteyting i Valdres. Nord-Aurdal hadde vekst i folketallet frem til omkring 1990, men i tiårsperioden 1995–2005 gikk det tilbake med 1,7 %.
Næringsliv
Fra en opprinnelig jord- og skogbrukskommune har Nord-Aurdal utviklet seg til en viktig tjenesteytende kommune både for turister og Valdres' befolkning. Offentlig, sosial og privat tjenesteyting, varehandel og hotellvirksomhet er viktigst for sysselsettingen i kommunen. Det er stor turisttrafikk, med naturen som viktigste trekkplaster. Mange turistanlegg på Fagernes og flere steder i fjellet på begge sider av hoveddalen. Primærnæringene betyr fremdeles en del, og hovedvekten ligger på jordbruk med husdyrhold. Variert industri, særlig næringsmiddel- og grafisk industri. Noe handel og grossistvirksomhet på Leira.
Nord-Aurdal er en mellomstor kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 570 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er seks kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 442 meter. Kraftverket med høyest snittproduksjon er Åbjøra kraftverk (i drift fra 1951).
Avisen Valdres utkommer 4 ganger ukentlig i Fagernes.
Samferdsel
Fagernes var tidligere endestasjon for Valdresbanen fra Eina (nedlagt for persontrafikk 1989). E 16 (stamvei mellom Øst- og Vestlandet), går gjennom kommunen og følger Vestre Slidre ovenfor Fagernes. Fra Fagernes går Rv. 51 nordover Øystre Slidre og over Beitostølen og Valdresflya til Vågå. Fra Leira går Rv. 51 sørvestover til Gol, og det er fylkesveiforbindelse østover via Etnedal til Lillehammer og Gjøvik. Fagernes lufthavn, Leirin, ligger nord for administrasjonssenteret. Fagernes Skysstasjon er hovedknutepunkt for gods- og passasjertrafikken i Valdres.
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
På Leira ligger Valdres videregående skole og Valdres Folkehøgskule.
Nord-Aurdal hører til Innlandet politidistrikt, Valdres tingrett og Eidsivating lagmannsrett.
Kommunen er med i regionrådet Valdresrådet sammen med Etnedal, Sør-Aurdal, Vang, Vestre Slidre og Øystre Slidre.
Nord-Aurdal kommune tilsvarer de seks soknene Aurdal, Skrautvål, Svenes, Tingnes, Tisleidalen og Ulnes i Valdres prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Nord-Aurdal til Valdres fogderi i Kristians amt.
Delområder og grunnkretser i Nord-Aurdal
For statistiske formål er Nord-Aurdal kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 38 grunnkretser:
- Skrautvål: Nord-Etnedal, Skrautvål, Sebu, Døvre, Ranheim, Døvrismørke, Fagernes nord-Husaplassen, Fagernes nord-Skrautvålsvegen, Fagernes vest-Nes, Fagernes sentrum, Fagernes øst-Tveit, Fagernes sør-Håvelsrud, Fagernes sør-Moaskogen, Leira nord-Føssebrøtin, Leira sør-Måno, Skavelden, Skrautvål Heimås, Skrautvål sameie
- Aurdal: Aurdal nord-Bø, Aurdal sør-Sørei, Aurdal vest-Sagbråten, Bjørgo, Lien, Tisleidalen, Vestringsbygda, Åbjør, Vestringsbygda sameie, Svennes sameie, Aurdalsåsen
- Svennes: Østre Ulnes, Fodnes, Strand, Hådem, Lo, Rye, Vestre Ulnes, Hippe, Ulnes sameie
Historikk og kultur
På Fagernes ligger friluftsmuseet Valdres folkemuseum, landets 4. største museum med bl.a. utstillinger av folkedrakter og gamle håndverkstradisjoner. Årlig folkemusikkstevne i juli. Ulnes middelalderkirke er en langkirke i stein, bygd ca. 1200, påbygd 1891–94. Aurdal, Skrautvål og Strand kirker er alle fra 1700-tallet. Valdres Skisenter i Skrautvål med skiskytebane. Valdres Alpinsenter i Aurdal. Fagernes rådhus har kulturhus med kino. Langs elva Fasle finnes flere gravrøyser fra bronsealderen.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent 1985) har tre blå fembladinger, to over en, mot en gull bakgrunn, henspiller på blomsten snøsøte.
Navnet kommer av et bortkommet elvenavn Aura, 'gruselven'.
