Henri Matisse var en fransk maler, billedhugger og grafiker. Han ble særlig anerkjent som den franske fauvismens lederfigur og hadde vesentlig betydning for den europeiske modernismens abstraherende utvikling i de første tiårene av 1900-tallet. Gjennom sin søken bort fra naturgjengivelsen fant han frem til en avklart form der «likevekt, renhet og ro» var de sentrale begreper.
Fauvismens gjennombrudd
Matisse begynte å studere malerkunst i 1891 og var elev ved École Nationale Supérieure des Beaux-Arts hos Gustave Moreau i 1895–98. I 1900 dro han til Sveits og begynte ved hjemkomsten neoimpresjonistiske studier, samtidig som interessen for Paul Cézanne og Paul Gauguin avspeilet seg i flere stilleben. På samme tid traff han André Derain og Maurice de Vlaminck og sammen startet de bevegelsen som ble kjent som fauvismen. Matisses fauvistiske periode, fra ca. 1904, var preget av knitrende fargeprakt, punktvis satt på lerretet ved siden av større homogene fargeflater. Han skilte seg fra de andre i gruppen ved mindre bruk av svart og mindre streng kontur, mens komposisjonen til gjengjeld var fastere. Fra ca. 1907–08 ble hans interesse i gradvis sterkere grad også rettet mot kubisme. Ved forenkling og tydelig avgrensning mellom formene utviklet han en dekorativ, to-dimensjonal stil hvor farger og linjer ble brukt til å skape et mest mulig konsist, enhetlig og harmonisk uttrykk.
I årene 1908–11 holdt han en malerskole i Paris, hvor særlig tyske og norske malere var hans elever, blant dem Jean Heiberg, Axel Revold, Per Krohg og Per Deberitz. I disse årene skapte han noen av sine hovedverker, Dansen (1909) og Musikken (1910). I de følgende år malte han en rekke stilleben, interiører og akter som representerte høydepunkter i hans produksjon. Billedplanene var alltid klare, volumene ofte bygd opp ved konvekse buer, og det hele ble fremstilt med en strålende koloritt, med rik bruk av oransje og rødt.
de senere år
I 1920-årene dempet han virkemidlene, og tegningen ble mer ekspressivt forenklet. Han tok på denne tiden opp et av sine mest berømte motiver, den sittende eller liggende kvinne mot en stormønstret arabesk-aktig bakgrunn i sterke, rene farger. Fra ca. 1930 ble formen strammere, og motivene mer naturalistisk oppbygde. Hans dekorative talent kom også til uttrykk i utklipping av flater av farget papir. Denne behandling av to-dimensjonale problemer gav ham forutsetninger som muralmaler. Hans utklippingsteknikk kom ham også til gode som teaterdekoratør. Matisses tegninger og grafiske arbeider utmerket seg særlig ved den elegante og ofte ornamentale streken. Han illustrerte bl.a. Stéphane Mallarmés Poésies og Charles Baudelaires Les Fleurs du Mal.
I Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo er Matisse representert med maleriene Portrett av Maleren Albert Marquet (ca. 1905) og Bronsefiguren (1908).
