Amado Nervo

Han var sentral i «modernista»-bevegelsen i sitt hjemland. Etter noen år som journalist, gikk Nervo i 1905 over i diplomatiet og oppholdt seg til 1918 for det meste i Madrid.

Hans diktsamlinger Perlas negras fra 1898 og Los jardines interiores fra 1905 hører til modernismens mer formdyrkende periode. En roligere tone blir slått an i Serenidad fra 1914. I 1920 kom La amada inmóvil. Versos a una muerta. Blant hans øvrige diktsamlinger kan nevnes Elevación fra 1917 og El estanque de los lotos fra 1919, der hans panteistisk og delvis buddhistisk pregede livssyn kommer til uttrykk. Nervo er også kjent for sine fortellinger med overnaturlige motiver og fremtidsvisjoner.

• "Til ei spansk kvinne" og Den store ferd" i Maisguden lyser i natta. Meksikanske dikt. Gjendiktet av Åse-Marie Nesse.

• Mexicos litteratur
• «modernista»-bevegelsen