Andrea Landmark

Andrea Landmark var datter av Andreas Landmark, og vokste opp på farens gård Aak i Romsdalen. I 1865 ble hun ansatt som postbetjent ved postkontoret i Ålesund. Da postmesteren gikk av i 1875, var hun et halvt år konstituert som postmester. Året etter ble hun ansatt som poståpner i Elverum, og her ble hun resten av sitt yrkesaktive liv. I 1890 ble poståpneriet på Elverum gjort om til postkontor, og Andrea Landmark ble dermed postmester, en stilling hun hadde frem til 1899.

Landmark var Norges første kvinnelige postmester i moderne tid. På 1600- og 1700-tallet kunne enker få overta postmesterembetet etter sin avdøde mann, men på 1800-tallet nådde kvinnene sjelden lenger enn til underordnede betjentstillinger, og de sluttet hvis de skulle gifte seg. For postmestrene, som lenge hadde en fast sum til disposisjon til kontorutgifter, var det penger å spare på å ansette kvinner.

Det var på grunn av postanvisningen at Andrea Landmark avanserte til postmester. Postanvisning til innenlandsk bruk ble innført i Norge i 1883, og kunne opprinnelig bare brukes ved postkontorer og postekspedisjoner. Postverket fikk mange henvendelser om at de også burde kunne brukes ved poståpneriene, men det ble bare innvilget i begrenset grad, fordi det medførte strengere krav til bokføring og språkkunnskaper enn poståpnere vanligvis hadde.

Departementet foreslo en annen mulighet: Ved å bevilge høyere lønn for noen poståpnerier, det vil si gjøre dem til små postekspedisjoner, kunne man få tilstrekkelig kvalifisert personale. Man regnet med at disse stillingene fortrinnsvis ville bli søkt av kvinner, men de skulle ikke ha fortrinnsrett, for man mente at stillingene også kunne være aktuelle for menn som ikke hadde helse til å være ved reisende postekspedisjoner eller ved store postkontorer. Forslaget ble vedtatt i 1889, men allerede året etter ble alle postekspedisjoner i landet oppjustert til postkontorer. De nye stillingene ble dermed postmesterstillinger, men de ble ikke embeter slik som ellers. Det var departementet som skulle ansette, ikke Kongen i statsråd. Poståpneriet i Elverum var blant de som på denne måten ble gjort om til postkontor, og Andrea Landmark ble derfor postmester i 1890.

I 1907 hadde det blitt 17 postmesterstillinger av denne typen, og det ble strid om ansettelsespraksis. Postmannslaget hevdet at mannlige søkere ble forbigått. Av Poststyrets svar gikk det frem at man oppfattet det slik at det skulle ansettes kvinner, eller menn med redusert helse i disse stillingene. Statsråden opplyste at bare 7 av de 17 stillingene var besatt av kvinner, og mente at det ville være både i allmenhetens og Postverkets interesse at man i enda sterkere grad ansatte kvinner i fremtiden.

Andrea Landmark ble i stillingen som postmester til hun trakk seg tilbake i 1899, 61 år gammel, og flyttet til Trondheim. I en av talene for henne på avskjedsfesten ble det sagt at hun fullstendig hadde gjort til skamme den gamle oppfatningen om postmesteren som en menneskerase som særlig utmerket seg ved grettenhet og vrangvilje.

• postanvisning
• postverk
• Postverket i Norge

• Johannessen, Finn Erhard (1997): Alltid underveis: Postverkets historie gjennom 350 år, bind 1
• Johannessen, Finn Erhard: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 5, 2002
• Lundh, Ragnar og Thrap, Nils Andreas (1897): Norske Posttjenestemænd 1814–96