Blikktrommen

Handlingen utspiller seg i Danzig og i Vest-Tyskland, den begynner med hovedpersonens, Oskar Matzeraths, fødsel i 1924 og varer til han tretti år senere er innlagt som pasient på en institusjon i Vest-Tyskland på tidlig 1950-tall; det fins også enkelte tilbakeblikk til tida før hovedpersonens fødsel. Som treåring bestemmer Oskar Matzerath seg for ikke å vokse mer, dette er en protest mot et samfunn som for gutten framstår som abnormt. Samtidig viser det seg at han har evner som går ut over det naturlige: han er i stand til å stoppe sin egen vekst; han kan få glass til å eksplodere ved hjelp av stemmen; når han trommer, får han mennesker rundt seg til å oppføre seg etter hans vilje.

Romanen forteller hovedpersonens oppvekst i Danzig, om opplevelsene som omreisende trommekunstner sammen med andre småvokste kunstnere under andre verdenskrig og i Vest-Tyskland etter krigens slutt. Da Matzerath blir mistenkt for å ha begått et drap, forsøker han å forlate landet og reise til USA. I Paris blir han anholdt av politiet, erklært for utilregnelig og innlagt på institusjon. Leseren ser verden med hovedpersonens øyne, nedenfra, fra et uvant perspektiv, og hovedpersonens øyne fester seg særlig ved det som er tabubelagt, fortrengt og fortiet.

Blikktrommen er en av de tidligste litterære oppgjørene med nasjonalsosialismen. Med utgangspunkt i et småborgerlig miljø i Danzig gir Grass innblikk i hvordan nasjonalsosialismen slo rot og utviklet seg og hvordan ideologien deformerte menneskene. Når Oskar Matzeraths vegrer seg imot å bli voksen, avslører han hva som skjuler seg bak fasaden til de voksne. Etter at andre verdenskrig er over, og den politiske situasjonen er en helt annen, bestemmer han seg for å vokse videre, men blir ikke som alle andre. Oskar Matzerath har sett mer fra sitt perspektiv nedenfra og er mer sensibilisert enn andre for fortrenging, og forblir en outsider.

Romanen er komponert som en rammefortelling, hvor Oskar Matzerath, nå tretti år gammel og på en institusjon, forteller om sitt liv og sine iakttagelser. Den er skrevet som et motstykke til tradisjonen til den tyske dannelsesromanen (Bildungsroman). Den forteller om Oskar Matzeraths sosialisering, nærmere bestemt om hans vegring mot å la seg sosialisere inn i et samfunn han mener er sykt. Dermed kan romanen leses som et oppgjør med den tradisjonelle dannelsesromanen. Blikktrommen inneholder også elementer av den pikareske romanen, skjelmeromanen, blant annet gjennom framstillingen av hovedpersonen som en omreisende outsider, som lever på kanten av samfunnet og som dermed – direkte og indirekte – også kritiserer det. Romanen er fortalt ut fra perspektivet til Oskar Matzerath, som jeg-forteller, men som tidvis likevel omtaler seg selv i tredje person, – han er en upålitelig forteller, noe som er et kjennetegn ved skjelmeromanen. Han er ingen utvetydig positiv helt, men heller en antihelt og en outsider, også dette i tråd med skjelmeromanen.

Romanen inneholder en rekke svært detaljerte beskrivelser av blant annet seksualitet, sykdom og død. Den har tydelige groteske trekk og en nærmest barokk (her i betydningen sanselig, overveldende) bilderikdom, som på 1950-tallet representerte noe uvant og fremmed i tyskspråklig litteratur.

Oskar Matzerath er en av den tyske litteraturens mest kjente skikkelser, og Blikktrommen ble den første internasjonale tyskspråklige bestselgeren etter 1945. Romanen stod sentralt i Nobelkomiteens begrunnelse da Grass ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1999. Romanen er oversatt til en rekke språk, blant annet til norsk.

Blikktrommen ble filmatisert i 1979 av Volker Schlöndorff med David Bennent (født i 1966) i rollen som Oskar Matzerath; filmen vant Oscar for beste fremmedspråklige film. Romanen har også blitt adaptert for teater en rekke ganger, blant annet av Jan Bosse og Armin Petras i 2010 (Ruhrtriennalen), Oliver Reese (Frankfurt) og Luc Perceval (Hamburg), begge i 2015.

• Tysklands litteratur
• Günter Grass