Drammens Tidende

Drammens Tidende begynte med nettavis i 1997. Etter å ha vært en tradisjonell dagsavis gjennom mesteparten av historien, ble antallet ukentlige papirutgaver fra mars 2024 redusert fra seks til tre.

Avisen produserer flere podkaster, blant annet fotballpodden «Feilkast».

Det gjennomsnittlige antall daglige lesere på nett og papir var 67 875 i fjerde kvartal 2023, ifølge Mediebedriftenes Landsforening.

Det første Drammens Tidende, som den danske boktrykker Fredrik Carl Ferdinand Rode sto bak, startet opp i 1816. Avisen ble allerede fra starten en torn i øyet på det lokale borgerskap med sine utfall mot embetsmannsveldet og den gamle overklassen. Men det gikk nesten 16 år før den kjente presten, bankmannen og avisgründeren Niels Wulfsberg sammen med sønnen Jacob satte inn sitt borgerlige motstøt. Fra nyttår 1832 kom Tiden ut i Drammen, og allerede året etter måtte Rodes avis gi opp. Her publiserte Henrik Wergeland i 1841 sitt dikt Mig Selv, etter å ha blitt refusert i Morgenbladet.

I 1845 overtok Tiden også navnet til den slagne konkurrenten, og i 1851 ble Paul Hjelm-Hansen redaktør i Drammens Tidende. Det ble et kortvarig gjestespill, men den nye redaktøren gjorde et viktig grep som sikret avisen en plass i litteraturhistorien. Han engasjerte unge Aasmund Olavsson Vinje som Kristiania-korrespondent. I nesten åtte år, fram til februar 1859, skrev Vinje nærmere tusen artikler i avisen og markerte seg raskt som en stilsikker nyhetsjournalist og observatør i hovedstaden. Han brøt over tvert ved årsskiftet 1858–59 for å starte Dølen.

Etter hyppige redaktørskifter og et opplag på bare rundt 500 aviser, skjedde det i 1897 et viktig eierskifte. Familien Wulfsberg solgte avisen til grosserer Axel Lyche, eieren av Buskeruds Blad. De to avisene innledet et nært samarbeid som ga rask vekst. I 1901 ble Lars Raknerud ansatt som redaktør for de to avisene, som begge var markante talerør for Høyre. Raskt tok han også grep for å utvikle det lokale informasjonsstoffet, og i pressehistorien har han fått sin plass som en av skaperne av den moderne nyhetsjournalistikken.

Arbeideravisen «Fremtiden» ble stoppet av tyskerne allerede i august 1940 og kom ikke på gaten igjen før i mai 1945. De to Høyre-avisene ble dermed enerådende som lokalaviser i nedre Buskerud, og de kom opplagsmessig styrket ut av krigen. Etter krigen ble det foretatt store investeringer i teknisk utstyr og et nytt avisbygg i bydelen Åssiden, men etter noen år flyttet mediehuset tilbake til Bragernes sentrum.

• Drammens Tidende: første nr. 21. november 1816, siste nr. 1. juli 1833, deretter opptatt i Tiden.
• Tiden: første nr. 2. januar 1832, siste nr. 31. desember 1844
• Skiftet navn til Drammens Tidende 1. januar 1845.
• Siste nr. 31. januar 1961, deretter sammenslått med Buskeruds Blad under tittelen Drammens Tidende og Buskeruds Blad.
• Endret navn til Drammens Tidende fra 2. januar 2000

Til og med 2015 gjelder opplagstallene bare papirutgaven. Fra 2020 brukes netto opplagstall for digitalt abonnement og papirabonnement. Kilden er opplagstallene avisene rapporterer til Mediebedriftenes Landsforening (MBL) for andre halvår.

• norsk presses historie
• lokalavis

• Drammens Tidende

• Davidsen, Øyvind & Lars Sørensen: Drammens tidende og Buskeruds blad, 1975–81, 2 b.