Drummonds kalklys – Store norske leksikon

Kalklys

Petter Gramnæs Tjernshaugen.

Lisens: CC BY NC 4.0

Drummonds kalklys, ofte bare omtalt som kalklys, er en type glødelys som tidligere ble mye brukt til scenebelysning og i lysbildeapparater.

Faktaboks

Uttale: drʌmənds –

Den viktigste komponenten i kalklys er en sylinder av brent kalk. Karakteristisk for brent kalk er at den kan tåle temperaturer opptil 2572 °C før den smelter. Ved å varme den opp med flammene fra en knallgassbrenner, oppnås en svært høy temperatur slik at kalken blir hvitglødende.

Kalklys var en krevende form for belysning. Over tid blir kalksylinderen etset opp slik at den jevnlig må etterfylles eller fornyes. Knallgassen som ble brukt, består av hydrogen og oksygen og var vanskelig og kostbar å produsere. Dessuten var det alltid fare for en knallgasseksplosjon.

Historikk

Drummonds kalklys er oppkalt etter den britiske ingeniøren Thomas Drummond (1797–1840). Selve lysfenomenet som oppstår når brent kalk varmes opp, ble oppdaget av den britiske vitenskapsmannen Goldsworthy Gurney (1793–1875), men Drummond brukte det til å utvikle en nyttig lyskilde.

På grunn av det skarpe lyset ble kalklys brukt til flombelysning i teatre og konsertlokaler. Det ble også brukt i de tidlige kinematografene, lysbildeapparater og i noen tilfeller i fyrtårn.

Som scenebelysning gikk kalklys ut av bruk da de ble erstattet av elektrisk lys sent på 1800-tallet. Kalklys heter på engelsk limelight som er avledet av limestone (kalkstein). Selv om denne form for lyskilde ikke lenger er i bruk, blir ordet fortsatt brukt i overført betydning som i «in the limelight», det vil si å være i rampelyset.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Belysning

Knut A. Rosvold