Faktaboks

Administrasjonssenter
Enebakk/Kirkebygda
Fylke
Akershus
Innbyggertall
11 482 (2024)
Landareal
195 km²
Høyeste fjell
Vardåsen (374 moh.)
Innbyggernavn
enebakking
Målform
bokmål
Kommunenummer
3220 (fra 2024, tidl. 3028 og 0229)

Kommunevåpen

Kart: Enebakk kommune i Akershus
Enebakk kommune i Akershus fylke.
Kart: Enebakk kommune i Akershus
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Lyseren

Innsjøen Lyseren

Enebakk

Enebakk kirke fra middelalderen og elva Igna i forgrunnen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt i 2005–2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Enebakk er en kommune øst i Akershus fylke, på vestsiden av Øyeren i overgangsområdet mellom Follo og Romerike. Kommunen grenser i sør til Indre Østfold og helt i nordvest til Oslo. Enebakk fikk sine nåværende grenser i 1962, da Enebakkneset på østsiden av Øyeren ble overført til Fet.

Natur

Berggrunnen i Enebakk består av gneis som tilhører det sørøstnorske grunnfjellsområde. Vassdragene følger strøkretning nordvest–sørøst til nord–sør. Ved Øyeren, helt i nordøst, ligger et lite innsynkningsområde med kambrosiluriske skifere som tilhører Oslofeltet.

Ved slutten av siste istid gravde smeltevannsstrømmer ut 2–3 kilometer brede terrasser i en høyde av 50 meter over Øyeren mens det ennå lå igjen en bretunge i innsjøbekkenet. Terrassene består av gammel havleire og ble tidlig oppdyrket. Mindre bekker og elver stykker opp terrassene og gjør mange steder driften av jorden vanskelig. Leirjorden når opp til 180 meter over havet. Over dette hever et småknauset skoglandskap seg opp til 374 meter over havet (Vardåsen). Skogen dekker hele den nordlige og vestlige delen av kommunen og utgjør den sørlige del av Østmarka i Oslo.

Den vestlige del av kommunen, Ytre Enebakk, har avrenning til Mossevassdraget som danner flere store sjøer som Langen, Våg og Mjær. Hele resten av kommunen har avrenning til Glomma. Viktigste elv er Børterelva (Preståa) fra det sterkt forgrenede Børtervann til Øyeren. Helt i sør på grensen til Spydeberg ligger Lyseren, som er den nest største innsjøen i Enebakk etter Øyeren.

Bosetning

Folketall

tidspunkt
1951 3685
1952 3750
1953 3814
1954 3845
1955 3901
1956 3839
1957 3766
1958 3838
1959 3821
1960 3858
1961 3855
1962 3495
1963 3603
1964 3636
1965 3655
1966 3746
1967 3936
1968 4048
1969 4301
1970 4702
1971 5005
1972 5177
1973 5379
1974 5562
1975 5785
1976 5992
1977 6173
1978 6318
1979 6414
1980 6510
1981 6578
1982 6748
1983 7058
1984 7348
1985 7468
1986 7592
1987 7729
1988 7888
1989 7999
1990 8060
1991 8050
1992 8035
1993 8085
1994 8065
1995 8111
1996 8165
1997 8291
1998 8393
1999 8505
2000 8680
2001 8931
2002 8965
2003 9111
2004 9233
2005 9297
2006 9442
2007 9660
2008 9893
2009 10153
2010 10176
2011 10262
2012 10487
2013 10560
2014 10626
2015 10760
2016 10870
2017 10927
2018 10945
2019 11026
2020 11110
2021 11065
2022 11249
2023 11392
2024 11482
Kilde: Statistisk sentralbyrå

Boligutbyggingen som startet for alvor sist i 1960-årene, har medført en vesentlig forskyvning av bosetningen til kommunens ytterområder. Tettstedet Ytre Enebakk ligger nærmest Oslo og Ski, og Flateby ligger nærmest Lillestrøm. Kommunens administrasjonssenter og minste tettsted er Kirkebygda som ligger sørøst i kommunen. Ellers er det spredt bebyggelse utenom skogsområdene i nord, som praktisk talt ikke har bosetning. Det forventes fortsatt befolkningsvekst i kommunen frem til 2050.

Kart over Enebakk kommune
Kart over Enebakk kommune
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Tettsteder

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det tre tettsteder i Enebakk. Tettstedene er til sammen 4,7 km², og omfatter 2 prosent av arealet i kommunen.

Tettsted Innbyggere Andel* Areal
Ytre Enebakk 4 626 40 % 2,5 km²
Flateby 3 887 34 % 1,6 km²
Kirkebygda 594 5 % 0,6 km²
Sum 9 107 79 % 4,7 km²

* Andelen av innbyggerne i Enebakk kommune som bor i tettstedet.

Næringsliv

Om lag tre fjerdedeler av jordbruksarealet nyttes til korn, mens resten er eng og beite. Melkeproduksjonen betyr også fortsatt en del for jordbruket. Skogavvirkningen er størst blant kommunene i Follo, og utgjorde 28 500 kubikkmeter i 2018.

Kommunen er opprinnelig en jord- og skogbrukskommune. Arbeidsplassene finnes i dag i stor grad innen servicenæringen, særlig i bygg og anlegg og transport. 70 prosent av de yrkesaktive har arbeid utenfor kommunen, hvorav 42 prosent i Oslo (2001). På 1800-tallet var det en betydelig industri i Ekebergdalen, Børterelvas dalføre.

Kraftproduksjon

Enebakk er kommunen med sjuende størst vannkraftproduksjon i Akershus, men er en liten kraftkommune på landsbasis. De tre vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 3,27 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Børter 1 (i drift fra 1914), som står for omtrent to tredjedeler av vannkraftproduksjonen.

Samferdsel

Enebakk har ingen større gjennomgangsveier. Det går riksveier til Oslo (riksvei 155), Ski (riksvei 154), Lillestrøm (riksvei 120) og Elvestad ved E18 i Hobøl med forbindelse videre til Moss (riksvei 120).

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Enebakk hører til Øst politidistrikt, Follo og Nordre Østfold tingrett og Eidsivating lagsmannrett.

Kommunen er med i regionrådet Follorådet sammen med Frogn, Nesodden, Nordre Follo, Vestby og Ås. Kommunen tilhører Indre sør delregion i Stor-Oslo, og Folloregionen er en del av Osloregionen.

Enebakk kommune tilsvarer de to soknene Enebakk og Mari i Nordre Follo prosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Enebakk til Nedre Romerike fogderi i Akershus amt.

Delområder og grunnkretser i Enebakk

For statistiske formål er Enebakk kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 29 grunnkretser:

  • Flateby: Siljebøl, Haug, Ås, Skaugen, Melgård, Renna, Rud, Gjestang, Haugstein, Omberg
  • Kirkebygda: Solberg, Løken, Øvre Ekebergdalen, Søndre Kirkebygda, Hammeren, Dalefjerdingen
  • Ytre Enebakk: Rausjø, Durud, Vik, Kvernstua, Nordre Ødegården, Ødegårdslia, Søndre Ødegården, Søndre Våglia, Nordre Våglia, Foss, Vestby, Solberg, Østby

Historikk og kultur

Mari kirke i Ytre Enebakk
Mari kirke ble bygd i 1761 og vigslet 25. januar 1762 av biskop Frederik Nannestad i Oslo bispedømme, som Enebakk den gang tilhørte. Enkefru Maren Kamp på Vestby gård ga i sitt testamente tomten og 3000 riksdaler til å bygge kirken. Bøndene i bygda ga tømmer. Kirken ble bygd i laftet furu med tjærebredd, i dag hvitmalt, panel. Kirken ligger vakkert til på Tangenhaugen med utsikt over innsjøen Mjær og store deler av Ytre Enebakk. Mari kirke var annekskirke under Enebakk til 1984, men har siden vært soknekirke for Mari sokn.
Mari kirke i Ytre Enebakk
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Enebakk bygdetun i Kirkebygda har fire bygninger med Enebakk kirke som midtpunkt. Enebakk kirke er en steinkirke fra middelalderen. Den ble antagelig påbegynt før 1200 og senere utvidet i 1520. Kirken har en del inventar fra middelalderen, blant annet døpefont og madonnafigur (Enebakkmadonnaen); originalen henger nå i Universitetets oldsaksamling i Oslo. Kirken har også enestående smijernsbeslag fra middelalderen, altertavle, prekestol og benker fra 1600-tallet. Interessante kalkmalerier ble avdekket under restaureringen i 1967. Mari kirke i Ytre Enebakk er en tømmerkirke oppført i 1761.

Enebakk har flere kjente gårder. Fra tidligere tider er Fladeby (Flateby). Av kjente nåværende gårder kan nevnes Børter (fredet hovedbygning fra 1771), Ekeberg og Bjerke. I Oslo Østmark, helt nord i kommunen, ligger Skiforeningens sportsstue Vangen.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent i 1986) har fire sølv firblad, stilt 1–2–1, mot en grønn bakgrunn. Motivet er hentet fra kalkmaleriene i Enebakk kirke.

Navn

Navnet er egentlig gårdsnavn, norrønt Ignarbakki, av Ign, gammelt utolket navn på Preståa, og bakki i betydningen «elvebredd».

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Aas, Nils Robert: Enebakk herred : bidrag til en bygde- og slektshistorie, 1927.
  • Kirkeby, Birger: Enebakk bygdebok, 1981–1991, tre bind.

Kommentarer (2)

skrev Øistein Jansen

Enebakk blir ofte referert til som grensekommune mellom Follo og Romerike med den implikasjon at grensen faktisk går et sted innenfor kommunen. I dag er kommunen tilknyttet Follo i de fleste spørsmål, men den nordlige delen, Flateby, har mer praktisk samkvem med Romerike. I NOU 1997:12 Grenser til besvær, diskuteres bl.a. befolkning og funksjoner i forbindelse med hovedstaden. I fremtidig diskusjoner om kommunesammenslåing vil dagens grenser og sammenslåing falle uheldig ut for enkelte tettsteder. Det vil kanskje være på sin plass å revurdere en del grenser og tilrettelegge sammenslåing etter mer praktiske vurderinger. Den historiske grensen mellom Follo og Romerike har jeg ikke funnet noen god dokumentasjon på. Er det andre som har gode referanser til hvor grensen faktisk ha gått?

svarte Svein Askheim

Jeg går ut fra at du kjenner til bibliografien i lokalhistoriewiki. http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Bibliografi:Enebakk_kommune

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg