Folkemordkonvensjonen

Konvensjonens artikkel II definerer folkemord som en hvilken som helst av de følgende handlinger som er begått i den hensikt å ødelegge helt, eller delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe som sådan:

• a) å drepe medlemmer av gruppen;
• b) å forårsake alvorlig legemlig eller sjelelig skade på medlemmer av gruppen;
• c) bevisst å la gruppen utsettes for levevilkår som tar sikte på å bevirke dens fysiske ødeleggelse helt eller delvis;
• d) å påtvinge tiltak som tar sikte på å forhindre fødsler innen gruppen;
• e) med makt å overføre barn fra gruppen til en annen gruppe.

Artikkel III definerer de forbrytelsene som kan straffes med grunnlag i konvensjonen, nemlig:

• a) folkemord;
• b) sammensvergelse om å begå folkemord;
• c) direkte og offentlig oppfordring til å begå folkemord;
• d) forsøk på å begå folkemord;
• e) medvirkning til folkemord

Konvensjonen hadde til hensikt å forby handlinger som Det tredje riket utførte mot jødene under andre verdenskrig. I det første utkastet til konvensjonen inneholdt definisjonen av folkemord også politiske drap, men Sovjetunionen og noen andre land motsatte seg at handlinger mot grupper med en felles politisk oppfatning eller sosial status skulle innlemmes.

Første gang konvensjonen ble brukt som rettsgrunnlag var 2. september 1998. Da fant det internasjonale rettstribunalet for Rwanda Jean-Paul Akayesu, tidligere borgermester i en småby i Rwanda, skyldig i ni tilfeller av folkemord. To dager seinere ble Jean Kambanda som første statsminister tiltalt for folkemord.

• Les mer om folkemordet i Rwanda

Den første staten som ble tiltalt etter konvensjonen, var Serbia. Den internasjonale domstolen frikjente 26. februar 2007 Serbia for direkte deltakelse i folkemord under krigen i Bosnia, men slo samtidig fast at myndighetene i Beograd brøt internasjonal lov ved ikke å forhindre Srebrenica-massakren, og ved ikke å utlevere personer anklaget for folkemord til Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia.

Folkemordkonvensjonen er også vurdert i forbindelse med krigene mellom Russland og Ukraina og mellom Israel og Hamas. Russland legitimerte sin re-invasjon av Ukraina i februar 2022 blant annet i behovet for å hindre folkemord på prorussiske borgere i øst-Ukraina. Ukraina har anklaget Russland for å feilaktig ha anvendt folkemordkonvensjonen til å rettferdiggjøre invasjonen i februar 2022, og har bedt Den internasjonale domstolen (ICJ) slå fast at de har en rett til å ikke bli gjenstand for en uriktig anklage om folkemord. I en foreløpig avgjørelse i mars 2022 ga domstolen støtte til Ukraina, og i august 2024 konkluderte domstolen at de har jurisdiksjon til å vurdere saken videre, til tross for Russiske protester.

29. desember 2023 anla Sør-Afrika sak ved Den internasjonale domstolen mot Israel for brudd på folkemordkonvensjonen. Sør-Afrika hevder at Israel begår folkemord i Gaza gjennom handlinger og unnlatelse i forbindelse med den militære operasjonen etter Hamas sitt angrep på Israel 6. oktober 2023. Domstolens innledende vurdering ble offentliggjort i januar 2024. Domstolen tok da ikke stilling til om folkemordkonvensjonen var brutt eller om folkemord er begått, men slo fast at det er nødvendig med midlertidige tiltak for å beskytte rettighetene etter konvensjonen. Saken er pågående.

• folkemord
• menneskerettigheter

• FN: Folkemordkonvensjonen