Gabon

Topografien kan deles i tre: kysten, elvedalene og innlandsplatået. Mens kyststripen er relativt smal i nord og sør, er den betydelig bredere i de midtre delene, der elva Ogooué har utløp. Nordkysten er forrevet med bukter og innskjæringer mens sørkysten preges av sandodder og laguner.

Kystsletta i sør er 20–40 kilometer bred og i nord 120–140 kilometer bred, mens den ved Ogooués utløp ved Cap Lopez er opptil 200 kilometer bred. De østlige delene domineres av et bredt innlandsplatå med landets høyeste topp, Mont Iboundji, 972 meter over havet. Platået er oppbygd av prekambriske bergarter der Ogooué og bielver har skåret ut daler og bassenger.

Klimaet er tropisk og utpreget ekvatorialt. Temperaturene er høye hele året og varierer lite. Libreville har en gjennomsnittstemperatur på 24 °C i juli (kaldeste måned) og 27 °C i mars–april (varmeste måneder). Årsnedbøren er på 1500–4000 millimeter. Det er mest nedbør på nordvestkysten; nedbøren avtar mot øst og sørover langs kysten. Det er regntid fra midten av januar til mai og fra oktober til midten av desember.

Omkring tre fjerdedeler av landet har tropisk regnskog med mer enn 3000 plantearter, deriblant treslagene okoumé, mahogni og ibenholt. I Ogooué-deltaet og Gabon-elvas utløp er det mangrover, mens de tørrere sørlige og sørøstre områdene av landet preges av savanne og skogsavanne.

Det er et rikt dyreliv i de tette skogene, med apearter som blant annet gorilla, sjimpanse, mandrill, marekatter, mangabeyer og halvaper. I skogbunnen lever blant annet penselsvin og snikekatter, og det er også antiloper og elefant. Fuglelivet er rikt med blant annet papegøyer, solfugler, hornfugler og turakoer. I elver finnes krokodiller, flodhest og sjøkuarten senegalmanat. Det er mange frosker og slanger, blant annet pytonslanger og gabonviper. Insektlivet er rikt med et mylder av sommerfugler og store biller.

• Les mer om Gabons geografi, Planteliv i Gabon og Dyreliv i Gabon.

Befolkningen består av mer enn 40 folkegrupper. Den største er fang nord for Ogooué-elva i nord og nordvest mens andre bantutalende folk lever i sentrale og sørlige deler, blant annet bapoyunou, nzebi og obamba. I skogene lever noen få tusen babinga (tidligere kalt pygmeer) som jegere og sankere. Det bor omkring 10 700 franskmenn i landet (2015).

Gabon er blant Afrikas tynnest befolkede land. De fleste bor ved kysten og langs de store elvene. Libreville har 707 000 innbyggere (2015). Urbaniseringsgraden er på 87,2 prosent (2015).

Fransk er offisielt språk, og i tillegg snakkes 37 andre språk, blant annet fang av cirka 30 prosent av befolkningen. Alle språkene bortsett fra fransk og adamawa-ubangi-språket binga, som brukes av babinga, er bantuspråk.

88 prosent av befolkningen er kristne, hvorav 41,9 prosent er katolikker, 13,7 prosent er protestanter og 32,4 prosent er andre kristne. 6,4 prosent er muslimer (2013). De fleste av den øvrige befolkningen dyrker stammereligioner (naturreligioner).

Forventet levealder ved fødsel er 52,53 år for kvinner og 51,56 år for menn. 42 prosent av befolkningen er under 15 år (2015). Til tross for høye statsinntekter lever en fjerdedel av befolkningen under fattigdomsgrensen.

• Les mer om Gabons befolkning.

Gabon er en presidentstyrt republikk og har vært en flerpartistat siden 1991. Presidenten, som er statsoverhode, regjeringssjef og militær øverstkommanderende, velges i allmenne valg for sju år og kan gjenvelges. Regjeringen utnevnes av og er ansvarlig overfor presidenten. Parlamentet har to kamre: Nasjonalforsamlingen, med 120 medlemmer som velges i direkte valg for fem år, og Senatet, med 102 medlemmer som velges i enkeltmannskretser for seks år.

Til tross for valgene er ikke Gabon et demokrati. Presidenten har sittet med svært mye makt, som ofte er brukt til både å undertrykke opposisjon og holde seg med lojale støttespillere. Rettsvesenet er i praksis også underlagt presidenten. Omar Bongo og sønnen Ali satt til sammen ved makten i over 55 år før militæret avsatte Ali Bongo i et kupp i 2023.

Gabon er inndelt i seks provinser, som videre er inndelt i 50 departementer.

Militærtjeneste er frivillig. De profesjonelle forsvarsstyrkene på cirka 5000 mann består av hær, marine og flyvåpen samt et halvmilitært gendarmeri. En presidentgarde på 1800 mann beskytter presidenten.

Gabon er medlem av blant annet FN og flere av FNs særorganisasjoner, Verdens Handelsorganisasjon og Cotonou-avtalen. Gabon ble ekskludert fra Den afrikanske union (AU) etter militærkuppet i 2023.

• Les mer om Gabons politiske system og Gabons forsvar.

Urbefolkningen antas å ha vært babinga (tidligere kalt pygmeer), fra cirka 5000 fvt. De var ikke samlet i landsbyer, men levde spredt i tallrike, små grupper i regnskogen og langs elvemunningene. Jakt, sanking og fiske var de viktigste næringsveiene. Noe handel med jordbruksvarer forekom. Denne befolkningen ble i stor grad fortrengt av innvandrende bantustammer fra nord, senest fang på 1700-tallet. Flere av Gabons kulturuttrykk, som sang- og musikktradisjoner, antas å gå tilbake til de som «var der først».

Portugisiske handelsreisende kom til Gabon i 1472 og fremover. De slo seg til på øyer utenfor kysten og drev handel særlig med elfenben og trevirke med innfødte på fastlandet. Frem til et godt stykke ut på 1800-tallet drev flere nasjoner slavehandel på Gabon-kysten.

På 1700-tallet slo nederlendere seg ned på øya Corisco, og franske kristne misjoner ble opprettet i årene 1842–1844. De bygde et fort og opprettet et fristed for rømte og frigitte slaver; denne byen fikk i 1849 navnet Libreville, «frihetsbyen». En fransk guvernør til Gabon ble utnevnt i 1886 og området ble knyttet til fransk Kongo i 1897. I 1910 ble det en koloni i Fransk Ekvatorial-Afrika. Gabon ble et fransk oversjøisk territorium i 1946, fikk indre selvstyre innenfor Det franske samfunn i 1958 og ble en selvstendig stat i 1960.

Frem til sin død i 1967 var president Léon M’Ba landets ledende politiker. Etter ham overtok Albert-Bernard Bongo (siden 1973 Omar Bongo) landets blomstrende økonomi og samarbeidet nært med Frankrike. Bongo innførte et ettpartisystem i 1968 og slo hardt ned på all opposisjon. Sterk motstand fra folket førte til innføring av et flerpartisystem i 1991. Bongo var president i 42 år til sin død i 2009, da sønnen Ali Bongo Ondimba (født 1959) overtok. Ondimba ble avsatt i et militærkupp 30. august 2023. Som en av Afrikas fremste oljeeksportører har Gabon hatt en hurtig økonomisk utvikling.

• Les mer om Gabons historie.

Rike ressurser av mineraler, spesielt petroleum og mangan samt tømmer, kombinert med et lavt folketall, har gjort Gabon til et av Afrikas mest velstående land. Rikdommen er imidlertid svært ujevnt fordelt.

Jordbruket består hovedsakelig av små selvbergingsbruk. Det dyrkes blant annet taro, maniok, mais, ris, sukkerrør, kakao og kaffe, og det utvinnes blant annet palmeolje og gummi for salg. Landet er ikke selvforsynt med matprodukter, som i stor grad må importeres. Utenfor kysten drives fiske innenfor en 200-milssone. Husdyrhold er vanskelig på grunn av tsetsefluen, men det er innført resistent kveg, gris, sau, geit og fjærfe.

Gabon er verdens største produsent av treslaget okoumé som brukes særlig til kryssfiner. Det eksporteres også ibenholt og mahogni. Tømmerproduksjonen driftes hovedsakelig av europeiske selskaper og tømmertransporten foregår på elvesystemer.

Mangan, jernmalm og tømmer er i tillegg til olje og naturgass fra felter hovedsakelig utenfor kysten viktige eksportprodukter; petroleumsprodukter utgjør hovedtyngden i Gabons økonomi. Uranproduksjonen, som tidligere var stor, opphørte i 1999.

Frankrike, USA og Kina er de viktigste eksportmarkedene.

• Les mer om økonomi og næringsliv i Gabon og mynt, mål og vekt i Gabon.

Offisielt er det tolv års skolegang, der barneskolen varer i fem år, ungdomsskole i fire år og videregående skole i tre år. Skolesystemet er sterkt påvirket av det franske. Université Omar Bongo (grunnlagt i 1970) er landets ledende universitet og ligger i hovedstaden Libreville.

Gabon har én dagsavis og ti ukeaviser, to statlige og fire privateide fjernsynsstasjoner og to statlige og åtte privateide radiostasjoner (2004).

I musikklivet er det to gamle hovedtradisjoner; pygmeenes og bantufolkenes. Pygmeene er kjent for vokalmusikk (flerstemmighet, jodling) mens bantufolkenes musikk og dans er knyttet særlig til initiasjonsseremonier. Typiske instrumenter er harpe, spalttromme, bjeller, rasler og signalhorn, sansa (tommelpiano) og xylofon. Omvandrende musikanter spiller mvett, en harpesitar.

Rumba, makossa, soukous, rock og hiphop er populære sjangere; kjente navn er den kvinnelige popartisten Patience Dabany (1944–) og sangeren Oliver N’Goma (1959–2010).

Innen kunst er Gabon særlig kjent for skulpturer og masker til bruk i tradisjonelle seremonier.

• Les mer om musikk i Gabon, skole og utdanning i Gabon og massemedier i Gabon.

Norges ambassade i DR Kongo, Kinshasa (Kongo) er sideakkreditert til Gabon. Gabons ambassade i London er sideakkreditert til Norge.

Per 2021 er Jon-Åge Øyslebø Norges ambassadør til Gabon.

Norge samarbeider siden 2019 med Gabon om forvalting av regnskogen.

• FN-sambandet om Gabon
• Utenriksdepartementets landsider om Gabon
• BBCs landside om Gabon
• CIA World Factbook om Gabon