Soppene i orden Glomales danner arbuskulær mykorrhiza. Dette er den mest utbredte mykorrhizatypen og fins nesten hos alle landplanter, til og med moser. Planter som vokser på sterkt elektrolyttholdig jord, for eksempel på strandkanter eller gjødslet kulturmark, mangler arbuskulær mykorrhiza. Også planter med erikoid mykorrhiza og mange med ektomykorrhiza (men slett ikke alle) mangler arbuskulær mykorrhiza.
Mutualismen var allerede utviklet hos de tidligste landplantene, for eksempel mellom urbregnen Aglaophyton major, som til og med manglet karstrenger, og Glomites rhyniensis i under-devon for over 400 millioner år siden. Liknende mykorrhiza er funnet hos de ekte karplantene Rhynia og Asteroxylon fra samme tidsepoke. Denne fossile mykorrhizaen er forbausende lik moderne arbuskulær mykorrhiza, noe som viser at arbuskulær-mykorrhiza-symbioseforholdet trolig ikke har forandret seg vesentlig siden landplantenes opprinnelse. Arbuskulær mykorrhiza var sannsynligvis avgjørende for utviklingen av landplanter. Enda eldre er fossiler fra ordovicium, rundt 460 millioner år siden, hvor mutualismen trolig var med cyanobakterier, lik den nålevende Geosiphon pyriformis.
Arbuskulær mykorrhiza er karakterisert med at hyfene penetrerer rotcellene og danner greinete strukturer (arbuskler) og blærer (vesikler) omgitt av vertsplantas plasmamembran. AM er såkalt endomykorrhiza fordi hyfene går inn i rotcellene i motsetning til ektomykorrhiza der de ikke gjør det. Hos Scutellospora og Gigaspora mangler vesiklene. På hyfene som går ut fra røttene produseres de store klamydosporene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.