Glomales

Soppene i orden Glomales danner arbuskulær mykorrhiza. Dette er den mest utbredte mykorrhizatypen og fins nesten hos alle landplanter, til og med moser. Planter som vokser på sterkt elektrolyttholdig jord, for eksempel på strandkanter eller gjødslet kulturmark, mangler arbuskulær mykorrhiza. Også planter med erikoid mykorrhiza og mange med ektomykorrhiza (men slett ikke alle) mangler arbuskulær mykorrhiza.

Mutualismen var allerede utviklet hos de tidligste landplantene, for eksempel mellom urbregnen Aglaophyton major, som til og med manglet karstrenger, og Glomites rhyniensis i under-devon for over 400 millioner år siden. Liknende mykorrhiza er funnet hos de ekte karplantene Rhynia og Asteroxylon fra samme tidsepoke. Denne fossile mykorrhizaen er forbausende lik moderne arbuskulær mykorrhiza, noe som viser at arbuskulær-mykorrhiza-symbioseforholdet trolig ikke har forandret seg vesentlig siden landplantenes opprinnelse. Arbuskulær mykorrhiza var sannsynligvis avgjørende for utviklingen av landplanter. Enda eldre er fossiler fra ordovicium, rundt 460 millioner år siden, hvor mutualismen trolig var med cyanobakterier, lik den nålevende Geosiphon pyriformis.

Arbuskulær mykorrhiza er karakterisert med at hyfene penetrerer rotcellene og danner greinete strukturer (arbuskler) og blærer (vesikler) omgitt av vertsplantas plasmamembran. AM er såkalt endomykorrhiza fordi hyfene går inn i rotcellene i motsetning til ektomykorrhiza der de ikke gjør det. Hos Scutellospora og Gigaspora mangler vesiklene. På hyfene som går ut fra røttene produseres de store klamydosporene.

Utseende og plassering brukes til å karakterisere slektene. Noen eksempler:

• Glomus, den største av slektene med 70 arter, har sporer som sitter i enden av hyfer.
• Slektene Scutellospora og Gigaspora har sporer som dannes fra ei egen sporogen celle.
• Acaulospora og Entrophospora danner en «sporifer sekk» i enden av hyfen. Selve sporen dannes på hyfen som munner ut i sekken, som etter hvert kollapser når sporen modnes. Hos Acaulospora dannes sporen sidestilt, lateralt, på hyfen; hos Entrophospora dannes sporen inni denne hyfen.

Arbusklene suger opp karbonforbindelser fra cellene i røttene. Eksperimenter har vist at planter med AM tar lettere opp tungt oppløselig fosfat enn planter uten. Vannopptaket forbedres også. Mineral- og vannopptak skjer ved at de gamle arbusklene etter hvert fordøyes av rotcellene.

De store klamydosporene spres ikke med vinden, men med smådyr (insekter, smågnagere) eller vannstrøm. For øvrig skjer spredningen lokalt ved at hyfene vokser fra rot til rot. Soppene er lite vertsspesifikke og har derfor få begrensninger med hensyn til hvilken planteart de har mutualisme med. De kan derfor trives i svært ulike økosystem. De forskjellige plantene kan tilhøre et vidt spekter av ubeslektete arter, trær så vel som urter, som er innbyrdes forbundet med ett og samme soppindivid.

• sopp
• kulemuggsopper
• muggsopp