Hakadal kirke

Kirken er en rektangulær tømmerkirke som opprinnelig ble bygget uten tårn eller takrytter. På 1700-tallet ble skipet utvidet med et bredere tilbygg mot vest. Kirken fikk også et nytt våpenhus, nytt inventar og en takrytter på skipets tak.

I 1849 ble tårnet ved inngangen bygget. Sakristiet ble antagelig fornyet i 1890, og kjelleren under kirken ble innredet i 1962. Kirken har to kirkeklokker, fra henholdsvis 1839 og 1870.

Altertavlen, døpefonten og prekestolen er fra 1700-tallet og er skåret av Johan Jørgen Schram. Den tønneformede prekestolen står i skipets sørøstre hjørne med en medaljong på stolens forside hvor det står «Hør Herrens ord». Døpefonten står på tre ben og er av sølv.

Altertavlen har marmorerte søyler og utskjæringer av forgylt akantus bladdekor. Bildet viser korsfestelsen med Maria og Johannes ved foten av korset. På toppen står den oppstandne Kristus omgitt av engler med palmegrener.

Dagens kirke erstattet en middelalderkirke viet til St. Laurentius, som det finnes en utskåret treskulptur av i kirken. Denne kirken ble antageligvis nedlagt på 1500-tallet og ble beskrevet som en fraflyttet kirke i 1588 av Jens Nilssøn.

Etter svartedauden opplevde Hakadal ny vekst på 1500-tallet med ny oppdyrking av jorda og oppstart av sagbruk. Med økt befolkning kom behovet for en ny kirke, og dagens kirke ble trolig bygget mellom 1605 og 1610.

Funn på kirkegården og muntlige tradisjoner tyder på at noen av Karl 12.s dragoner er gravlagt på Hakadal kirkegård etter kamp med hadelendinger ved Bjørgeseter i 1716, under den store nordiske krig.

Interiøret ble restaurert i 1955 under ledelse av Arnstein Arneberg. 1600- og 1700-tallsinteriøret ble delvis gjenskapt, med nye lukkete kirkebenker og dørbeslag av smijern. I tillegg galleriets fremspring på nordre og søndre langvegg ble fjernet.

• Hakadal
• kirke
• alter
• døpefont