Hammerfest kirke

Kirkens konstruktive elementer, de trekantede betongribbene, er hvitmalte. De følger naustformen og er synlige i eksteriøret, hvor de frigjør seg og føres ned til bakken utenfor bygningskroppen, ikke ulikt strebebuen i en gotisk katedral. Ribbene betones i takflaten, som er tekket med rød shingel takpapp, et noe underlig materialvalg for et monumentalverk. Kirkens tverrsnitt, trekanten, gjentas i takarkene og i det svært bratte og høye tårnet med en «hjell» for klokkene og over den en tårnhjelm med det høyreiste korset. Tårnet har ur i fire retninger og naturstein mellom betongrammene i gavlen.

Kirkeskipets nausttak er trukket langt ned og avsluttes med knapt takutstikk. To kraftigere hvite rammer danner avslutning på hovedskipet, som har et lavere naust på hver side. Naustet ved tårnet rommer orgel og galleri, den på motsatt side rommer koret. Videre mot sørvest følger et lavt tilbygg som inneholder sakristi og kontor.

Kirken ligger vakkert til langs hovedgaten og danner en verdig avslutning av kirkegården, som betjenes av et eget kapell, det som sto igjen etter krigen. De noe kompliserende tilleggsvolumene og nivåforskjellene i atkomsten rokker ikke ved kirkehusets kraftfulle nærvær i det enorme landskapsrommet. Hammerfest kirke er motsetningsfull og kompleks, og samtid rik og vakker.

Arkitekten leker litt med kirkegjengeren på vei inn i kirken. Han tar deg med på en arkitektonisk vandring. Inngangssekvensen er av det vanskelige og sammensatte slaget, for du kommer ikke rett inn i kirken. Først må du inn under den langstrakte baldakinen, så inn i våpenhuset, hvor du møter en bred trapp med mange trinn som fører deg opp til hovedplanet. Samme tema er brukt av Eyvind Mostue i Vardø kirke. Begge løsningene en forenkling av Michelangelos berømte trapp i Biblioteca Laurenziana i Firenze. Monumentaltrappen er flyttet inn i huset. Først på toppen av trappen er du klar til å tre inn i kirkerommet. Snart vil du oppdage at du befinner deg under orgelgalleriet. Fra våpenhuset kan man også gå ned i kirkens bomberom, som benyttes som kirkestue.

Kirkerommet flerres av lys fra sidetakrytterne og den gjennomlyste alterveggen med glassmalerier mellom maskene av betongribber. Det bratte skråtaket har trepanel og går helt opp under mønet. De symmetrisk plasserte lysåpningene mellom ribbene forsterker rommets trekantform og løser opp takflaten på en spennende måte. Blandingslyset som oppstår, gir kirken en egen lys og vakker stemning som forklarer rommets sakrale karakter.

Koret er markert med en litt mindre og lavere trekantform enn kirkerommet. Takflaten er støpt og hvitmalt. Til høyre for alteret og fem trinn lavere ligger det en liten menighetssal som tjener som utvidelse av kirkerommet. Hammerfest kirke er ikke en utpreget arbeidskirke, men likevel inneholder den menighetskontorer, og i tillegg til rommene i kjelleren en prestebolig utenfor menighetsalen ut mot havet.

Kirken har et sjeldent rikt og fasettert interiør hvor både arkitekten og kunstneren deltar med sterke stemmer. En grunn til det er at kunstneren Jardar Lunde i sin helhet har stått for utsmykningen av kirken. Alterveggens praktfulle glassmalerier dekker det meste av trekanten og viser Den evige Gud, Kristi seier på korset og Den hellige ånd.

Glassmaleriet stemmer rommet på en vakker måte, og kunstneren klarte å videreføre stemningen da han i 1975 kompletterte med noen usedvanlig vakre, små symbolbilder i dalleglass i gluggene langs sideveggene. På venstre side er det, sett fra hoveddøren: seierskorset, tornekronen, den gode frukt, øksen ligger allerede ved roten, korset bringer budskap til alle verdenshjørner. Fra høyre er motivene korset/treenigheten/det evige liv, dagen da Jesus døde, dåpens due, fisken og ledestjernen/den rette vinkel.

Natursteinmosaikken mellom glassmaleriet og mønsterteglfeltet, alterets egentlige bakvegg, ble Jardar Lunde ferdig med i 1972. De viser inntoget i Jerusalem, det siste måltid og Getsemane-striden. Korset og antemensalet er utført i glassmosaikk. Feltene med mosaikk og mønstertegl slåss om oppmerksomheten, da de begge har til oppgave å skjule bakenforliggende sakristi og kontor, som hindrer glassmaleriet i å fylle hele trekanten. Dette forstyrrer helheten, slik også døren til sakristiet gjør det.

Prekestolen og døpefonten er i tre og inntar en funksjonell, men beskjeden plass i interiøret og all kunsten. Orgelgalleriet ligger over våpenhuset og har samme utførelse i taket som koret. Orgelpipenes overlappende oppstilling kompletterer rommet og formene i rommet. De fargerike tresnittene i brystningen viser en av de tidligere kirkene i Hammerfest, gravkapellet, to tidligere prester, Moses, Maria med Jesusbarnet og Peter. Tresnittene er laget av Eva og Knut Arnesen.

Altertavlen «Korsfestelsen» i sidekapellet er fra 1623. Noe av kirkesølvet er også fra tidligere kirker: to lysekroner fra 1750, en oblateske fra 1776, en siselert kalk omarbeidet i 1839 og en lysestake fra 1847.