Hospitalskirken

Hospitalskirken er den andre kirken i Norge som ble bygget med åttekantet grunnplan. Siden Vrådal kirke fra 1686 ble revet allerede i 1887, er Hospitalskirken den eldste gjenværende. Den er senere blitt modell for mer enn 60 kirker i Norge, deriblant også Bakke kirke i Trondheim.

Kirken ble bygget av en av Europas eldste sosiale institusjoner i kontinuerlig drift, Trondhjems Hospital. Hospitalet ble stiftet i 1277 og er fremdeles i virksomhet.

Hospitalskirken, med sitt karakteristiske tårn og tak, markerer seg godt i den gamle bybebyggelsen på Hospitalsløkken. Den ble reist i 1705 og erstattet en «brøstfeldig» middelalderkirke på samme sted. Nykirken må ha vakt oppsikt da råbygget ble satt opp sommeren 1705. Aldri før var det bygget en åttekantet kirke i denne landsdelen. Murmester Johan Christopher Hempel fra det reformerte Holland brakte med seg de arkitektoniske idealene og tegnet kirken, som ikke overraskende var tenkt reist i mur.

Opp gjennom årene har kirken gjennomgått en rekke endringer, men nyere tids restaureringer har i stor grad forsterket bygningens 1700-tallstrekk. Den opprinnelige mørkeblå glaserte hollandske taksteinen ble riktignok skiftet ut med skifer i 1899, da også nord- og sørveggens gavler med ovale vinduer ble fjernet. Men furupanelet og den dype rødfargen er som de opprinnelige. Vinduenes form og hovedinndeling er beholdt, selv om 1700-tallets glassruter nok var betydelig mindre og hadde blyinnfatning.

Typisk for Hospitalskirken er gjenbruken av den solide inngangsdøren fra den forrige kirken.

Den åttekantede formen og de store vindusflatene gir et omsluttende og lyst kirkerom. Endringer i liturgi, ikke minst prekenens mer framtredende plass i gudstjenesten, gjorde sentralkirkeformen godt egnet.

Fra prekestolen, som opprinnelig sto noe høyere enn i dag, hadde presten god oversikt over menigheten, og alle kunne fint følge med i forkynnelsen. Stolen har med sin bruskbarokk sterke 1600-tallstrekk. Den ble laget av Henrik Biltsnider for gammelkirken, trolig på 1640-tallet. Trondheimsmaleren Johan Kontrafeier malte de fire evangelistene i speilfeltene, med stikk av hollenderen Georg Pencz som forelegg. Men den oppmuntrende inskripsjonen foran prekestolstrappen, «Fryct dig i-che, men tal og du skall icke tie, thi ieg er med dig, og ingen skal gribe dig an, at gjøre dig ont Act:F Kap:18 v:9–10.», er fra begynnelsen av 1700-tallet.

På 1700-tallet var det to etasjer med lukkede kirkestoler, eller losjer, langs veggene. Disse var bygget for mange av byens prominente personer, deriblant biskop, amtmann, prest og forstander. Stolene ga status, og avstand til allmuen – og kirken nødvendige inntekter. Den allerede relativt lille kirken ble enda mindre med disse. Over døren på nordsiden ble det i 1753 plassert et orgel, enda et viktig trekk i mange bykirker på denne tiden. I vest var det et eget lukket galleri for spedalske ved hospitalet. Alt dette ble fjernet på 1800-tallet.

Det arkitektoniske utgangspunktet for denne bygningen er sentralkirken, noe de fire kraftige tømmersøylene understreker. Men det er likevel en sterk poengtering av aksen øst-vest, ikke bare gjennom benkenes retning, men også ved de to dragerne i taket og ikke minst kortilbygget.

Koret er den delen av interiøret som sterkest minner om den opprinnelige kirken. I 1716 ble veggene kledd med speilfelt som fremdeles er der. Koret og altertavlen ble malt og «staffert» med nåværende fargesetting.

• kirke
• Trondheim
• Trondhjems hospital