Indonesias befolkning

58,6 prosent av befolkningen bor i urbane strøk (2023). Den største byen er Jakarta. Selve byen har 11,6 million innbyggere (2024). Det urbane området har vokst inn i nabodistriktene og går under navnet Jabotabek. Med en befolkning på 35,4 millioner innbyggere (2023) er Jabotabek det største urbane strøk i Sørøst-Asia

Den gjennomsnittlige befolkningstettheten er 153 innbyggere per kvadratkilometer (2023). Dette er ikke spesielt høy, men er sterkt misvisende. 56,7 prosent av befolkningen bor på øya Java (med Madura), som med 1160 innbyggere per kvadratkilometer hører til de tettest befolkede områder i verden (2019). Til sammenligning kan nevnes at Indonesias største øy, Sumatra, har 134 innbyggere per kvadratkilometer (2021). Et kostbart folkeflyttingsprogram (transmigrasi), som startet i kolonitiden, har siden 1969 overflyttet mer enn to millioner fra Java, Bali og Lombok til Sumatra, Kalimantan, Papua og Molukkene. Prosjektet har for det meste omfattet fattige landarbeidere og noen hjemløse byboere. Så langt har prosjektet hatt liten effekt, først og fremst fordi det er fysisk vanskelig å overflytte mange nok personer. Flere av stedene har transmigrantene kommet i konflikt med de lokale folkegruppene. Prosjektet har også ført til miljøproblemer ved at det har vært forsøkt med våtris-dyrking på områder uegnet for dette. Det er beregnet at 3,5 millioner hektar regnskog er nedhogget for å gi plass til transmigrantene.

Indonesia er et land av landsbyer, som varierer sterkt i form og størrelse. Landsbyene på Java er store, kompakte og tett beliggende på den folkerike landsbygda. På de ytre øyene er landsbyene mer varierte og gjenspeiler de store ulikhetene i regional kultur. En stor tilflytting fra landdistriktene til hovedstaden Jakarta og de største regionale byene har ført til at byenes folketall har økt sterkt. De problemer, som dette har ført til for Jakarta, var bakgrunnen for at president Joko Widodo i 2019 offentliggjorde at regjeringen planlegger å flytte landets hovedstad fra Jakarta til den østlige delen av Kalimantan. Det indonesiske parlamentet besluttet i januar 2022 å gjennomføre denne flyttingen. Det ble samtidig kunngjort at den nye hovedstaden skal hete Nusantara. Les mer om Nusantara som landets fremtidige hovedstad i landartikkelen Indonesia og artikkelen Nusantara.

Mange innvandringsbølger siden førhistorisk tid har etterlatt et komplisert mønster med mange etniske grupper og språk. De fleste innbyggerne er malayer, som omfatter vidt forskjellige kulturer. Større grupper er javaneserne (40,1 prosent) på Midt- og Øst-Java, balineserne, gammelmalayiske dajaker i det indre av Kalimantan, sundaneserne (15,5 prosent) på Vest-Java, madureserne på Øst-Java og Madura, menangkabauerne på Sumatras vestkyst, acehneserne på Nord-Sumatra og bugineserne på det sørlige Sulawesi.

Det kompliserte etniske mønsteret har skapt grobunn for separatistbevegelser både i Aceh på Nord-Sumatra, Nord-Sulawesi, Sør-Molukkene) og i Papua. Undertrykkelsen under det nederlandske kolonistyret og den problematiske frigjøringen bidro likevel til å forene store deler av folket i en nasjonal enhet.

Den største ikke-lokale befolkningsgruppen er kineserne, som i 2010 utgjorde 1,2 prosent av befolkningen. Tallet er svært usikkert da mange ikke vil innrømme kinesisk herkomst. De fleste kinesere bor på vestkysten av Kalimantan, østkysten av Sumatra og øyene imellom (Bangka, Belitung, Bintan). Stort sett hele den nederlandske befolkningen (60 000 i 1957) forlot landet etter uavhengigheten. Til urfolk hører blant andre agta i det indre av Sumatra og papuanskpregede folk i Molukkene.

• Religion i Indonesia
• Språk i Indonesia
• Indonesia
• Jakarta
• Nusantara
• Økonomi og næringsliv i Indonesia

• CIA World Factbook: Indonesia
• World Bank Data: Indonesia