Joachim Andreas Voss

Voss hadde opprinnelig tenkt å bli sjømann, noe som nok var naturlig for en som var oppvokst i Eivindvik i Ytre Sogn, hvor faren var sorenskriver. Som ung var han noen år til sjøs, tok styrmannseksamen, men gikk likevel opp til artium som privatist 21 år gammel. Han besto den såkalte Andenexamen (tilsvarte omtrent den senere examen philosophicum), tok fatt på medisinstudiet og tok en glimrende medisinsk universitetseksamen i november 1842.

I de påfølgende årene var Voss ansatt ved Rikshospitalet, både på kirurgisk og medisinsk avdeling, samt hudavdelingen. Dessuten hadde han vært amanuensis hos en praktiserende lege, vært badelege ved Eidsvolls Bad, kandidat ved Fødselsstiftelsen i Christiania og skipslege på korvetten «Ørnen». I 1849 hadde han fått et stipend som førte ham utenlands, både til København, Berlin, Paris og London for å studere anatomi og antropologi.

Etter professor Michael Skjelderups fratredelse i 1849 hadde det ikke meldt seg noen etterfølger i embetet. Lønningen som universitetslektor var rett og slett ikke noe man kunne leve av. Men det var trange tider, og oppførelsen av de nye universitetsbygningene på Karl Johans gate var nok av større viktighet for myndighetene. Etter en endeløs diskusjon omkring eventuelle søkeres kvalifikasjoner ble en lektorpost omsider opprettet, med lønn på 750 spesidaler i året. I denne stillingen ble Voss ansatt i 1850.

I juli 1850 ble Voss utnevnt til lektor i medisin, med særlig plikt til å undervise i anatomi og medicina forensis (omtrent det vi i dag forstår som rettsmedisin). Han hadde tilsyn med de anatomiske samlingene, som han fant i dårlig forfatning. Forslaget hans om å erstatte dem med disseksjonsmateriale ble avvist, og Voss måtte derfor bruke adskillig tid på å fremstille preparater som kunne brukes i anatomiundervisningen.

I november 1861 ble han utnevnt til professor i anatomi. Han reduserte den rettsmedisinske delen av undervisningen til fordel for topografisk anatomi, som Voss som kirurg forsto betydningen av. Likevel ble disseksjonsundervisningen vanskeliggjort på grunn av at antall lik ble redusert som en følge av den nye Kriminalloven av 1842.

Voss hadde vært instituttets sjef, men drev selv ikke forskning. Men han var den første som begynte å interessere seg for fysisk/biologisk antropologi, og han publiserte beskrivelser av kranier av egyptere, inkaer og austral-aboriginer. Han har etterlatt seg et 70-talls artikler av forskjellig slag, mest som innberetninger og kasuistikker. I 1857 ble han innvalgt som medlem av Videnskabsselskabet i Christiania, og i 1868 ble han kreert som æresdoktor ved Lunds universitet.

Han krevde mye av sine studenter, og hans forelesninger kunne ofte være slitsomme å følge, med professorens «nasale Sognemaal» og sans for selv de minste anatomiske detaljer. Han kunne virke distansert med sin barske væremåte og sitt kullsorte skjegg, men de få som virkelig lærte ham å kjenne, merket snart hans rettferdighetssans, hjertelighet og hjelpsomhet.

Voss tok avskjed med universitetet i 1875 for å kunne konsentrere seg om sin store praksis, med pasienter fra alle deler av landet. Han forærte universitetet en gave på 2 000 spesiedaler, som siden har fått betegnelsen «Voss' legat».

• anatomi
• biologisk antropologi
• Universitetet i Oslo