Kaare Bratung

Bratung drev med fotball og stavhopp i oppveksten. Han utdannet seg ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo fra 1925 til 1926, og var elev av Leon Aurdal. Han innledet en karriere som reklametegner og illustratør i 1930-årene, og fra rundt 1936 og rundt 30 år fremover arbeidet han i Eyvin Ovrums reklamebyrå Atelier E-O.

Atelier E-O satset også på tegneserier, blant annet var reklame i tegneserieform lenge byråets spesialitet. Men utbruddet av andre verdenskrig satte en stopp for reklameoppdragene, og etter et vikariat som karttegner i Statens vegvesen i 1940, var Bratung arbeidsledig.

Fra hans eget hjem begynte arbeidet med å lage tegneserier av flere av de populære romanene til James Fenimore Cooper. Selv var Bratung inspirert av å lese tegneserier i ukebladene, i hovedsak Knoll og Tott i Hjemmet og Richard F. Outcaults Buster Brown i Allers.

Han viste arbeidet til Eyvin Ovrum, og i 1942 ble tre utgaver av heftet E-O's Norske Bilde-serier utgitt på Ovrums forlag. Disse rommet Bratungs versjon av Coopers Hjortedreper og Stifinner, utgitt som Overfallet på Beverborgen. Historien ble også utgitt i Sverige og Danmark.

I 1945 skiftet Norske Bilde-serier navn til Se og Les. Her fulgte Bratung opp med å tegne versjoner av Carit Etlars Jøngehøvdingen og Robert Louis Stevensons Skatteøya. I tillegg kom hans versjon av Coopers Den siste mohikaner ut i heftet EO's Serier i 1946.

Bratung og Ovrum samarbeidet om flere serier, både de første eventyrseriene og nyere humorserier, og var ikke alltid så nøyaktige med krediteringen, slik at det er vanskelig å slå fast hvem som gjorde hva. I 1945 skapte de humorseriene Professoren og Dagros i Se og Les, som begge utmerket seg med en enklere strek enn i eventyrseriene og en i hovedsak verbaldrevet humor. Førstnevnte handlet om en distré professor, den andre om kuen Dagros og dens eiere, det aldrende bondeparet Ola og Gurine, samt naboparet Anders og Oline.

Etter at Se og Les i 1947 gikk inn etter 21 numre, ble begge disse seriene gjort om fra ensidere til et stripeformat tilpasset avisene. Professoren ble skrevet av Ovrum og tegnet av Bratung, og gikk i Morgenbladet fra 1952 til 1970, totalt rundt 4000 striper som siden blant annet ble publisert i Vårt Land. Dagros gikk i rundt 15 år i Nationen og dessuten som helside i Familien, etter hvert skrevet og tegnet av Bratung alene.

I tillegg laget Bratung stripeserien Baldrian (1948) for Nationen i 22 år, totalt rundt 7700 striper, denne handlet om en tenåringsgutt og ble også i starten skrevet av Ovrum. Blant Bratungs mindre kjente serier er Jompa lapp, den første norske tegneserien med samisk hovedperson, en humorserie om hesten Pilatus, samt Fru og frøken Flink – matoppskrifter i tegneserieform.

Dagros ble utgitt som julehefte fra 1979 til 1986, mens Professoren ble julehefte så sent som 2009 og 2010.

Bratung ble i 1977 tildelt Kulturdepartementets tegneseriepris for sin samlede innsats.

Han var også aktiv som kunstmaler, i hovedsak oljemalerier av norske landskap, og debuterte på Høstutstillingen i 1948.

• norsk kunsthistorie
• norske tegneserier