Karen Holtsmark

Holtsmark vokste opp i Ås og Kristiania (Oslo) som den yngste i en søskenflokk på fem. Hun begynte tidlig å interessere seg for tegning og veving, og som 17-åring kom hun inn på Statens håndverks- og kunstindustriskole (1924–1927). Mens hun gikk på akademiet, kom hun i kontakt med Vilhelm Bjerke-Petersen. Han kom rett fra Bauhaus og førte an blant en gruppe elever: Bjarne Rise, Johannes Rian og Elsa Thoresen. Holtsmark hadde tenkt å arbeide med vev, men Revold oppmuntret henne til å male, og hun debuterte på Høstutstillingen i 1930 som maler.

Holtsmark var elev ved Statens kunstakademi i første halvdel av 1930-tallet, først under Axel Revold og Alf Rolfsen. Før og under akademi-studiene hadde hun flere studieopphold i Paris. Særlig er oppholdene i 1929 og 1934 av vesentlig betydning. Under Paris-oppholdet i 1934 kom hun i kontakt både med Georg Jacobsen, hvis veiledning hun søkte også noe senere i Oslo, og med moderne radikale strømninger i europeisk kunst, særlig de ekspressivt abstraherende med innslag fra surrealismen.

I 1929 besøkte hun, sammen med Bjarne Rise, miljøet ved Académie Léger-Ozenfant. Amédée Ozenfant, som regnes som purist, representerte en konstruktiv retning i maleriet. Hun ble på denne tiden tilhenger av kommunismen, og det varte hele livet. 1933 reiste hun sammen med en rekke andre kulturarbeidere til Moskva. I 1934 reiste hun til Paris sammen med Else Christie Kielland og Johs Rian og oppsøkte utstillinger med verk av Pablo Picasso, Georges Braque, Fernand Léger, Juan Gris og Joan Miró. Det var særlig Miró som gikk i en surrealistisk retning, som på dette tidspunktet kom til å oppta henne.

I en tidlig fase malte Holtsmark motiver inspirert av naturen og livet på landet. På Høstutstillingen 1930–1933 deltok hun med landskaper og figurbilder i en lignende stil. Disse naturalistiske motivene hadde et forenklet formspråk med grove penselstrøk i en fargeskala dominert av bruntoner, med innslag av frodige farger. Dette skaper et urolig og ekspressivt inntrykk, noe som kan settes i forbindelse med Holtsmarks inspirasjon fra Henrik Sørensen og et ønske om å forene tradisjonelle motiver med et moderne uttrykk.

Karen Holtsmark har fra midten av 1930-tallet og fram til 1960-tallet jobbet med et konsist, ekspressivt formspråk og en konstruktiv struktur. Hun virket i et mangefasettert kunstnermiljø, med impulser fra en rekke toneangivende kolleger.

Den danske surrealisten Vilhelm Bjerke-Petersen introduserte henne for André Bretons ideer som kom fram i hans to surrealistiske manifest (1924 og 1929), basert på Sigmund Freuds psykoanalyse, tidlig på 1930-tallet. Etter Georg Jacobsens undervisning på akademiet ble konstruktive prinsipper og geometrisk form et vesentlig trekk i hennes malerier. Holtsmark befinner seg med dette midt inne i 1930-tallets debatt om logikkens rolle i surrealismen.

I Holtsmarks komposisjoner skapes det en forbindelse mellom farger, former og sjelelige egenskaper. Maleprosessen skulle ta utgangspunkt i det underbevisste som fornuften skulle bedømme. Som en av Norges få radikale kvinnelige kunstnere deltok Karen Holtsmark på den store Kubisme=surrealisme-utstillingen i København i 1935 og på utstillingen Surrealismen i Norden i Lund 1937. Hennes første separatutstilling 1935 i Kunstnerforbundet, hvor hun stilte ut et av sine hovedverk, førte til en heftig debatt om surrealismen, Mennesket og vilkårene (1935).

Verket utløste en hissig diskusjon om surrealismens plass i moderne malerkunst. Bildet ble først innkjøpt av Nasjonalgalleriet i 1993 og regnes i dag som et helt sentralt verk i norsk modernisme. Karen Holtsmark forklarte verkets tematikk som striden mellom intellektet, representert ved den grønne, gresshoppelignenede figuren til venstre i motivet, og det lyse, rene instinktet til høyre. Disse to motsetningene skulle settes fri fra sitt fangenskap ved hjelp av en fortettet kraft, som er plassert som en figur sentralt i bildet.

På sin utstilling i Kunstnerforbundet 1947 viste hun bilder av en helt annen karakter. I krigsårene hadde hun fornyet sin kontakt med norsk natur, og etter krigen gikk Holtsmarks tilbake til mer naturalistiske motiver. Fra nå av var det landskapene som dominerte på hennes utstillinger. Overgangen til denne naturnære stil markeres med Fra Mysuseter (1942).

Holtsmark malte stort anlagte fjell- og sjøbilder, blomster og stilleben og enkelte portretter. Etter krigens traumer og urolige klima ble det viktig for Holtsmark å bidra til identitetsbygging og stabilitet gjennom motiver som var umiddelbart gjenkjennelige for publikum. Bildene tolker en lykkelig opplevelse av fjell og sjø, vind og vær, drivende skyflukt over speilende hav. Utover på 1950- og 1960-tallet samles fargeflatene, og uttrykket blir mer stilisert og summarisk.

Stortinget ble utvidet og pusset opp mellom 1951 og 1959. Arbeidet ble ledet av arkitekt Nils Holter, som også bidro til planleggingen av utsmykningsprogrammet. I 1958 ble det utlyst en konkurranse, hvor Karen Holtsmark sendte inn et forslag til utsmykning av Sentralhallen (Vandrehallen). Utkastet skulle ifølge utlysningen ta hensyn til byggets funksjon og arkitektur og bygge på en klar idé i forhold til form og innhold.

Holtsmaks tredelte, monumentale veggteppe Solens gang ble antatt. Arbeidet, som i utgangspunktet var tenkt som et maleri, ble realisert som vevnad på grunn av akustiske forhold i den store hallen. Arbeidet skal, som Holtsmark selv forklarte, tolke «naturkreftene: sol – regn – hav – fjell – regnbue, og i midten mennesket med kornet som skal samle det hele». Her er igjen abstraksjonen drevet meget langt, med store flater og en sterkt ekspressiv, dynamisk linjeføring. Vevarbeidet ble utført i samarbeid med Else Halling og hennes medhjelpere og innviet i 1965. Før innvielsen ble veggteppet vist på Biennale Internationale de la Tapisserie i Lausanne. Holtsmarks bildeteppe ble tatt ned i 2005 og erstattet av Sissel Blystads verk Landskap.

I oktober 1935 ble Karen Holtsmark med i Sosialistisk kulturfront. Dette var en uensartet gruppe som hadde som målsetting å samle arbeidere, intellektuelle og kunstnere til kulturell virksomhet på et sosialistisk grunnlag. Sammenslutningen gikk i oppløsning allerede sommeren 1937. I 1938 ble fronten reetablert som Sosialistiske kulturlag. Tidligere var kulturarbeiderne en radikal opposisjonsgruppe uten formell partitilhørighet.

Kulturlaget hadde i likhet med Kulturfronten mål om å samle kunst- og kulturinteresserte til arbeid på sosialistisk grunnlag. Forskjellen var at kulturlaget var nært knyttet til Det norske Arbeiderparti og skulle handle i overensstemmelse med partiets beslutninger og retningslinjer. Karen Holtsmark fortsatte sitt politiske engasjement her. I 1968 malte hun Alarm, der amerikanernes terrorbombing av sivilbefolkningen i Vietnam var temaet.

Gjennom et langt kunstnerskap var hun særlig opptatt av å styrke kvinners muligheter til friere å kunne utfolde seg på samfunnsarenaen. En øyesykdom gjorde at hun valgte å slutte å male rundt 1970.

• Norsk redaktør av Konkretion, 1935–1936
• Leder av Studieatelieret, Bergen 1958–1959
• Stemmerett Bildende Kunstneres Styre, styremedlem 1952–1958
• Jurymedlem Unge Kunstneres Samfunn, 1949
• Medlem av Riksgalleriets innkjøpskomité, 1955–1961

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

• Solens gang, tredelt billedvev utført av Norsk Billedvev ved Else Halling, Det Norske Storting (1959–1965)
• Nasjonalgalleriet, Oslo
• Bergen Billedgalleri
• Lillehammer Bys malerisamling
• Riksgalleriet
• Oslo kommunes kunstsamlinger
• Selskapet Kunst på Arbeidsplassen
• Norges Bank

• Karen Holtsmark i Norsk biografisk leksikon
• norsk kunsthistorie

• Karen Holtsmark i Nasjonalmuseet, Oslo
• Karen Holtsmark i Stortingets kunstsamling

• Hurum, Vibeke. «Surr fra det ubevisste». Kunst og kultur, årg. 81, nr. 4 (1998): 220-235.
• Lund, Kathrine. «Kulturfront med nyanser: Omkring en tegning av Kai Fjell». Kunst og kultur, årg. 93, nr. 1 (2010): 24-37.
• Mørland, Astrid. Karen Holtsmark: retrospektiv utstilling. Utstillingskatalog. Oslo: Oslo kunstforening, 1994.
• Okkenhaug, Eli (red.). Uroen og begjæret: surrealismen i Skandinavia 1930-1950. Utstillingskatalog. Bergen: Bergen Kunstmuseum, 2004.
• Parmann, Øistein. Norsk billedvev: Et atelier og en epoke. Oslo: Dreyers Forlag A/S, 1982.
• Wisløff, Ingrid. Mellom formoppløsende surrealisme og konstruktiv formalisme. Hovedfagsoppgave. Oslo: Universitetet i Oslo, 2008.