Landsmarka kirke er en kirke i Nome kommune i Telemark fylke. Kirken hører til Lunde og Flåbygd sokn i Agder og Telemark bispedømme og forvaltes av Nome kyrkjelege fellesråd.
Landsmarka kirke er tegnet av arkitekten Herman Major Backer og stod ferdig i 1895, og er den best bevarte blant dragestilens tidligste kirker. Den har vernestatus som listeført kirke.
Landsmarka kirke ble oppført som den første på stedet for et nytt kapellsogn. Det var sognepresten som tok initiativet fordi denne lille skogsbygda hadde svært lang vei til de nærmeste kirkene i Lunde og Ulefoss.
Kirketomten ble gitt av bygdas store grunneier, kammerherre Cappelen. Lokal tradisjon hevder at tomten som har vidt utsyn over skogområdene mot vest, er en gammel tingplass.
Landsmarka kirke er liten og meget velformet. Den har panel utvendig og innvendig, og konstruksjonen er sannsynligvis laftet tømmer. Den var blant de første kirkene i dragestilen som ble utviklet i løpet av 1880-årene, men har riktig nok aldri hatt stilens karakteristiske dragehoder på gavlspissene.
Bruk av vår nasjonale bygningsarv som stavkirker, stabbur og stuebygninger som inspirasjonskilder var ikke helt nytt på denne tiden. I kirkearkitekturen hadde både Christian Heinrich Grosch og Christian Christie arbeidet med slike idéer i 1840–1860-årene, men fremdeles med et sterkt preg av den internasjonale sveitserstilen. Det nye i 1880–1890-årene var at arkitektene nå kopierte former fra stavkirkene mer direkte, både stolper, bueknær, Andreaskors og dvergarkader i svalgangene, uten at de ble sterkt omarbeidet i pakt med sveitserstilens detaljeringsidealer.
Tegningene til Landsmarka kirke ble utført av arkitekt Herman Major Backer og godkjent høsten 1894. Dette var samme år som arkitektkonkurransen om Holmenkollen kapell som imidlertid ble oppført i samme stil langt senere etter Holger Sinding-Larsens tegninger. Allerede i 1891–1893 ble Uvdal nye kirke i Numedal oppført etter Henrik Bulls tegninger, som den første i de nye markante stavkirkeformene. I 1893 ble det også oppført en stavkirkelignende kirke etter Holm Munthes tegninger for den tyske keiser Wilhelm 2. i Øst-Preussen. Alle disse er enten ødelagt eller ombygget, så Landsmarka er nå i særklasse den best bevarte blant dragestilens tidligste kirker. Landsmarka fikk for øvrig en yngre søsterkirke oppført etter samme tegninger i Stensgård kirke i Nannestad, men den er senere om bygget til et helt annet formspråk.
Utvendig ble kirken som opprinnelig var mørk beiset i flere valører, dessverre malt hvit i pakt med andre og nyere stilidealer. Etter malingfjerning lå forholdene godt til rette for å ta opp igjen den opprinnelige brune fargen utvendig i 1989, men menighetens forestillinger om hvite kirker sto i veien for en slik komplettering av det ellers meget velbevarte byggverket.
Kirken har åpen forhall med buet inngangsparti flankert av dvergarkader som i stavkirkenes svalganger. Veggflatene både utvendig og innvendig er delt inn av stolper og dragere som en vag etterligning av stavverkskonstruksjon. Kirkerommet er delt i tre skip av to stolperekker forbundet på langs med dragere og avstivet med Andreaskors, i likhet med stavkirker med høyere midtparti. Himlingene er skrå i sideskipene, mens den i midtskipet er horisontal. Dette er følgelig ingen gjennomført etterligning av stavkirkenes åpne takkonstruksjonen.
Interiørfargene er forskjellige nyanser av gulaktige og brune lasurer nennsomt oppusset til hundreårsjubileet. Her er også benyttet typisk og enkel sjablondekor, mens benkene har en dekkende eiketresådring. Det hele gir et meget godt inntrykk av hvordan disse dragestilskirkene vanligvis var planlagt og gjerne så ut fra begynnelsen av.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.