Leeds United

Leeds United ble stiftet i 1919. Den nye klubben var et resultat av at forløperen Leeds City var blitt utestengt fra den engelske ligaen fordi spillere mottok ulovlige utbetalinger under første verdenskrig. Leeds spilte for første gang i Englands øverste divisjon i 1924, og med unntak av to sesonger holdt de seg på øverste nivå til og med sesongen 1946/1947. Beste plassering var en femteplass i sesongen 1929/1930.

I 1930-årene plasserte klubben seg stort sett på nedre halvdel av tabellen, og i 1939/1940-sesongen lå laget på sisteplass i serien da den ble avbrutt etter tre kamper grunnet andre verdenskrig.

Bedre gikk det ikke i den første sesongen etter krigen, 1946/1947, da laget ble desidert sist med bare 18 poeng på 42 kamper og rykket ned.

Fra sesongen 1947/1948 til og med sesongen 1955/1956 spilte Leeds på nest øverste nivå, for deretter å spille på øverste nivå i fire sesonger. Den dominerende spilleren i denne epoken var John Charles, som scoret 150 mål på 297 kamper for klubben før han gikk til Juventus og ble kåret til årets spiller i Italia i 1958. I 1962 returnerte han til Leeds og scoret ytterligere 3 mål på 11 kamper.

Etter nedrykk i 1960 gikk det fire år før laget igjen rykket opp til førstedivisjon; denne gangen med stor suksess. I de to første sesongene, 1964/1965 og 1965/1966, ble klubben nummer to i serien, slått av henholdsvis Manchester United og Liverpool. De to neste sesongene tok klubben to fjerdeplasser i serien, og frem til 1974 ble laget aldri dårligere enn nummer fire i ligaen. i 1968 vant laget Ligacupen og senere samme år også den europeiske Messebycupen. Neste sesong klatret Leeds helt til topps i den engelske serien som ligamestre i 1968/1969-sesongen.

De sentrale spillerne for å sikre seriemesterskapet var midtstopperen Jack Charlton og midtbanespillerne Johnny Giles og Billy Bremner. Leeds scoret ikke all verden av mål, 66 på 42 kamper, og toppscoreren, Mick Jones, endte helt nede på 18. plass på toppscorerlisten med 15 mål. Det var lagmoralen og fellesskapet med spillere over gjennomsnittet som skaffet Leeds seriemesterskapet, blant annet også med sterk defensiv organisering; bare 26 innslupne mål i løpet av sesongen. Treneren, Don Revie, som trente laget fra 1961 til 1974, skal også ha sin del av æren for at Leeds ble best i England, og suksessen blir kalt Leeds' gullalder, «Leeds' Glory Years».

I 1971 vant klubben igjen Messebycupen, i 1972 FA-cupen for første gang og i 1973/1974-sesongen gikk den på nytt til topps i engelsk serie, fremdeles med Giles og Bremner på sentral midtbane. Mick Jones ble igjen lagets toppscorer med 14 mål, en tiendeplass på toppscorerlisten, men som eneste lag i serien, scoret hele fire spillere ti mål eller flere. I tillegg til Jones' 14 mål, scoret Allan Clarke 13, Peter Lorimer 12 og Billy Bremner 10. Jevnheten var igjen en viktig faktor for at laget tok gull. Laget scoret akkurat like mange mål som i gullsesongen 1968/1969, 66, men denne gangen slapp de inn fem flere mål, 31 mål på 42 kamper. Etter sesongen forsvant treneren Don Revie ut og ble landslagstrener for England fra 1974 til 1977, men måtte gå etter at at England verken kvalifiserte seg til EM i 1976 eller VM i 1978.

Brian Clough, som tidligere hadde hatt stor suksess med Derby County, overtok etter Revie fra begynnelsen av 1974. Clough hadde kritisert både Revie og Leeds ved flere anledninger og ble sett på som en kontroversiell trener. Resultatene uteble, og Clough fikk sparken etter bare 44 dager i sjefsstolen på Elland Road. Motgangen fortsatte imidlertid også uten Clough, selv om laget fram til 1981 stort sett endte blant de ti beste i førstedivisjon. 1981/1982-sesongen ble imidlertid tung, og Leeds rykket ned til andredivisjon. Der ble klubben værende til 1990, før det ble opprykk med fjerdeplass i førstedivisjon i 1990/1991-sesongen.

Året etter gikk Leeds rett til topps i den øverste divisjonen og vant lagets siste seriegull til nå, med midtbanegeneralen Gordon Strachan som drivkraft i laget. Heller ikke denne gangen var målforskjellen all verden, 74 mål scoret og 37 sluppet inn.

Leeds holdt seg i toppen i Premier League, vanligvis blant de fire–fem beste klubbene inntil laget fikk store økonomiske problemer og rykket ned i 2004. Påfølgende spillersalg gjorde at klubben rykket ned til nivå tre i 2007. I 2010/2011 var klubben tilbake i Championship, hvor de spilte til og med 2019/2020-sesongen. Etter å ha vunnet Championship ti poeng foran West Bromwich i 2020 var Leeds tilbake i Premier League i sesongen 2020–2021.