Lorentz Lossius var en norsk-tysk bergverksmann. Han ble først regnskapsfører (schichtmester) ved Kongsberg sølvverk i 1631, deretter ved kobberverkene Sandsvær fra 1634 og Kvikne fra 1635. I 1644 grunnla Lossius Røros kobberverk og var verkets direktør de første årene. Men Christian 4.s mektige kammertjener Joachim Irgens sikret seg privilegier, overtok som hovedeier og avsatte Lossius i 1651.
Lorentz Lossius
Faktaboks
Lorentz Lossius
- Født
- 1589, trolig Kurfyrstedømmet Sachsen (nå i Tyskland)
- Død
- 24. november 1654, Kvikne, Østerdalen
- Levetid - kommentar
- usikkert fødselsår, nøyaktig fødested ukjent
- Virke
- Bergverksmann
- Familie
-
Foreldre: Faren var prest og magister Christopher Lossius; morens navn er ikke kjent.
Gift med Kirsten Andersdatter Bruse, datter av sogneprest Anders Olsen Bruse (død 1659) og Eline Olsdatter Skunk.
Av
Peder Andersen Lilje, ca. 1670/Maleri henger i Røros kirke.
Lisens:
Falt i det fri (Public domain)
Bakgrunn
Kongsberg sølvverk, Sandsvær kobberverk og Kvikne kobberverk
Lossius ble schichtmester (regnskapsfører) ved sølvverket i 1631, og fra 1634 var han schichtmester ved Sandsvær kobberverk, som ble drevet sammen med sølvverket.
Lossius flyttet i 1635 til det nye kobberverket i Kvikne i Østerdalen og giftet seg med Kirsten Bruse, datter av sogneprest Anders Olsen Bruse på Tynset. I 1635 ble han tilsatt som schichtmester ved Kvikne kobberverk. Han sluttet i denne stillingen i 1642 etter noen uregelmessigheter.
Røros kobberverk
Lossius og en annen bergmann skjerpet etter malm i fjellene i Røros-traktene da han via sin svigerfar fikk høre om en kobberforekomst ved Rauhammaren. Den fant de to bergmennene i 1644, og samme år fikk Lossius mutingsrett (undersøkelsesrett) på forekomsten. I regi av Lossius, svigerfaren og en annen prest ble det satt i gang prøvedrift, men malmen var fattig. Dette året regnes som starten på Rørosverket.
Omstendighetene omkring det etterfølgende funnet av den store kobberforekomsten som ble Storwartz gruve, er noe usikre. Antakelig var det bonden og jegeren Hans Olsen Åsen som først fant noen steiner med rik kobbermalm og viste dem til Lossius, som siden sporet opp malmforekomsten i fjellet Storvola. Rettigheter ble i 1645 utstedt til de to prestene, som sammen med Lossius ble deleiere i det nye selskapet. Smeltehytte ble bygd, og lovende prøvedrift kom i gang i 1646.
Samme år ble imidlertid det nye selskapet kuppet av Joachim Jürgens (senere Irgens) fra Holstein, som var kammertjener hos kong Christian 4. og hadde sterk innflytelse ved hoffet. Han sikret seg omfattende privilegier fra kongen og utmanøvrerte grunnleggerne på Røros, slik at han selv ble sittende som hovedeier. Lossius ble direktør for kobberverket, men han kom snart i konflikt med Irgens og ble avsatt i 1651. Lossius dro da tilbake til familien på gården Vollan i Kvikne og døde der i 1654.
Lorentz Lossius var den fagkyndige bergmannen som lyktes med å gjøre et fantastisk malmfunn, en drøm som sjelden har gått i oppfyllelse for de utallige som gjennom tidene har skjerpet etter malm. Men lykken ved malmfunnet ble ikke varig. Sterkere krefter med penger og forbindelser til maktens sentrum avgjorde hvem som skulle få utnytte et av norgeshistoriens mest legendariske malmfunn.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Berg, Ivar: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 6, 2003
- Brandt, Wilhelmine (1863): Stamtavle over Familjerne Lossius og Brandt, med flere i samme indgiftede Slægter, Bergen
- Johnsen, Oscar Albert: biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 8, 1938
- Nissen, Gunnar Brun (1976): Røros kobberverk 1644–1974, Trondheim
- Støren, Ragnvald: Verzeichnis der Deutschen Bergleute in Norwegen 1519–1711, manuskript i Norsk Bergverksmuseum, Kongsberg
- Støren, Ragnvald: Kvikne kobberverks historie, manuskript i Universitetsbiblioteket Oslo og Riksarkivet
- Øisang, Ole (1942): «Røros kobberverks historie», i Røros-boka, bind 2, Røros
Kommentarer (2)
skrev Ivar Aavatsmark
Jeg viser til artikkelen om Lorentz Lossius i Store norske leksikon (nettutgaven). Denne artikkelen skiller seg marginalt fra artikkelen om Lossius i Norsk biografisk leksikon, bind 6, Oslo 2003, side 121. Men det er en vesentlig forskjell. I artikkelen fra 2003 stod det at Lorentz Lossius var født i Tyskland ca 1600?, og at nøyaktig fødselsår og fødested ikke var kjent. I nåværende artikkel i Store norske leksikon står det at Lorentz Lossius var født 26. juni 1589 i Lommatzsch ved Dresden i Sachsen. Det er ikke oppgitt noen kilde for denne opplysningen om fødselsdato og fødested.
Nå trenger man ingen kilde for en persons fødsel, dersom denne er oppgitt i kirkeboken for fødestedet. Heldigvis er kirkeboken for Lommatzsch, Kirchenbezirk Meißen i Sachsen, tilgjengelig på nettet (nettsted archion.de). Jeg gikk inn på archion og undersøkte kirkeboken for Lommatzsch for året 1589. Lorentz Lossius var ikke døpt der det året og heller ikke i årene før eller etter.
Lorentz Lossius var sønn av Christoph Lossius. Av epitafiet under maleriet av Lorentz Lossius i Røros kirke fremgår det at Christoph Lossius var magister og prest i Göttingen. En enkel sjekk av prester ved kirkene i Göttingen viser at Christoph Lossius var prest i Sankt Marienkirche fra 1597 og prest i Sankt Jacobikirche fra 1610. Han kalles magister, og døde i Göttingen 1626, 64 år gammel (begravet 9. juli, Gemeinde Sankt Jacobi).
Den samme Christoph Lossius finner man i oversikter over geistligheten i Sachsen (se kilder nedenfor). Han var født ca 1561 i Stollberg i Erzgebirge. Etter utdannelse ved Universitetet i Wittenberg ble han lærer i Lommatzsch i 1584. Han ble diakon i Stollberg 1586 og prest samme sted 1589. I 1593 ble han forvist fra kurfyrstedømmet Sachsen. Senere ble han prest i Göttingen. Navnet Lossius er en latinisering av det tyske navnet Lohse eller Loße, og navnene brukes om hverandre i kildene.
Av det ovenstående fremgår at Christoph Lossius ikke bodde i Lommatzsch i 1589. Han flyttet fra Lommatzsch i 1586, og før den tid var han antagelig ungkar. Det er forklaringen på at Lorentz Lossius ikke finnes døpt i kirkeboken for Lommatzsch. Man finner heller ingen andre barn av Christoph Lossius der.
Av dette trekker jeg den slutning jeg at opplysningen om at Lorentz Lossius var født i Lommatzsch i 1589 må være feil. Hans far bodde ikke der det året, og han er ikke døpt der. Det er fortsatt en mulighet for at fødselsåret 1589 er riktig, men det vil være vanskelig å kontrollere i kirkebøkene. Kirkebøkene for Stollberg, hvor Christoph Lossius bodde i årene 1586-93, er ikke bevart før 1594. Man kan derfor ikke vente å finne barn av Christoph Lossius i kirkebøkene for Stollberg. Kirkebøkene for Stollberg er ikke tilgjengelige på nettstedet archion ennå, så disse kirkebøkene har jeg ikke undersøkt.
Siden opplysningen om fødestedet for Lorentz Lossius åpenbart er feil, er det naturlig å stille spørsmålstegn ved opplysningen om fødselsdatoen også. Jeg foreslår at opplysningen om fødested og fødselsdato strykes. Men man kan gjerne nevne at Lorentz’ far var magister Christoph Lossius (ca 1561 – 1626), prest, først i Stollberg i Erzgebirge og senere i Göttingen.
Vennlig hilsen
Ivar Aavatsmark
Kilder for geistligheten i Sachsen:
Album der evangelisch-lutherischen Geistlichen im Königreiche Sachsen, av A. H. Kreyssig, P. H. Kreyssig og O. E. Wilsdorf, Crimmitschau 1898, se sidene 611-612.
Sächsisches Pfarrerbuch, av R. Grünberg, bind 2, Freiberg 1940, se side 551.
Se også nettstedet Pfarrerbuch Sachsen (tast inn Lohse eller Loße).
svarte Ida Scott
Hei! Takk for innspill. Denne artikkelen er den samme som i Norsk biografisk leksikon, med noe redigering/tilpasning. Opplysningen om fødselsdato ser jeg av historikken (den kan du se selv ved å klikke på "se alle endringer" nederst under brødteksten) at ble lagt inn i 2017 av en frivillig bidragsyter, godkjent av redaktør. Bergstaden.org (https://www.bergstaden.org/no/personer/lorentz-lossius) oppgir for øvrig også Lommatzsch som fødeby og 1589 som fødselsår, oppdatert 2014. Det kan være her opplysninga kommer fra. Jeg fjerner nøyaktig fødselsdato og nøyaktige opplysninger om fødested. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.