Foreldre: Gårdbruker Anders Halvorsen Løvaas (f. ca. 1730) og Maren Larsdatter Forsæt (f. ca. 1744).
Gift 1) 25.5.1797 med soldat Haagen Erichsen Nideng (død 1798); 2) 9.7.1805 i Trondheim med Arent Bjørnsen Solem (1777–1857).
Randi Solem var en av lederne i haugianismen. Solem var en av fem kvinner som Hans Nielsen Hauge ga status som «eldste» i bevegelsen. Mannen Arent Solem var også en sentral haugianer.
Solem var også en formidler av Grundtvigs tanker i Norge. Hun arbeidet for opprettelsen av en folkehøyskole i Norge, men dette ble ikke realisert i hennes levetid.
Solem befant seg i sørgeåret etter sin første ektemann Haagen Erichsen Nideng da hun i 1799 ble vakt under Hans Nielsen Hauges besøk i Trondheim. Hun begynte raskt å holde møter i hjemtraktene. I 1801 hjalp hun Hauge med å binde bøker i Bergen, før han måtte gi opp denne virksomheten på grunn av klager fra de bergenske borgerne.
Hauge ble tidlig oppmerksom på Solems lederegenskaper. I 1802 ble hun i et lite skrift av Hauge nevnt som en av fem kvinner blant rundt 30 personer som han gav status som «eldste» eller ledere i de haugianske vennesamfunnene. Hun var da 26 år gammel. Han begrunnet valget av disse med at det er slike som «iager mest efter Ydmyghed og Kiærlighed, sig selv at forringe og hade, [...] enten de er unge eller gamle, rige eller fattige i verden, Quindekiøn eller Mandkiøn». Hauges positive syn på kvinners rolle i det religiøse liv var revolusjonerende i samtiden.
I 1805 giftet hun seg med den ett år yngre Arent Solem, som etter hvert slo seg opp som forretningsmann i Trondheim. Sammen holdt de åpent hus for haugianerne. Hauge omtaler henne ofte i sine brev. Solem markerte selvstendige tanker og holdninger i religiøse spørsmål. Hun var en tid åpen for herrnhuternes virksomhet, men tok senere avstand fra denne bevegelsen. Mest markert var hennes voksende interesse for Grundtvigs skrifter og ideer.
Mange av de ledende haugianerne leste den danske presten Nikolai F. S. Grundtvigs tidsskrift, og brevvekslet med ham. Grundtvig og Hauge var sympatisk innstilt til hverandre. Solem ble etter hvert nærmest kommisjonær i Norge for Grundtvigs skrifter.
Etter Hauges død i 1824 flyttet Solem til Christiania (Oslo), kom på avstand fra haugebevegelsen og engasjerte seg stadig sterkere i formidlingen av Grundtvigs tanker. Hun brevvekslet livlig med ham, og samlet mange av dem som ble grundtvigianismens bannerførere i Norge i sitt hjem, som Wilhelm Andreas Wexels, Olaus Vullum og senere Ole Vig.
I 1838 var Solem sterkt opptatt av muligheten til å få reist en folkehøyskole i Norge og skrev til Grundtvig om Storhamar gård som var til salgs, og som hun mente ville egne seg for formålet. Også sønnen Fredrik Solem var tent for saken og ivret for å få Grundtvig til Norge. Men folkehøyskoletanken etter Grundtvigs ideer måtte fortsatt vente lenge før den var modnet i Norge.
I 1840 vendte Solem tilbake til Trøndelag, hvor deres velstående hjem fortsatte å være et senter for religiøst interesserte i området.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.