Rjukan Arbeiderblad

Rjukan Arbeiderblad kan leses på de ulike digitale flatene. Det gjennomsnittlige antallet daglige lesere på nett og papir var 4623 i tredje kvartal 2023, ifølge statistikk fra Mediebedriftenes Landsforening.

Ved stiftelsen av Saaheim Arbeiderparti i 1912 ble spørsmålet om å etablere en egen avis for arbeiderne på Rjukan satt på dagsordenen. I årene som fulgte ble det gjort flere konkrete forsøk, og i 1923 ble Rjukan Arbeiderblad (RA) opprettet av organisasjoner med tilknytning til den lokale arbeiderbevegelsen.

På denne tiden utgjorde Rjukan Arbeiderparti en radikal opposisjon innad i Arbeiderpartiet, og Rjukan Arbeiderblad framsto som en markant støttespiller for det lokale partilaget – iblant gikk avisen også lenger. RA gikk gjentatte ganger til harde angrep på Arbeiderpartiets sentralstyre. Et av ankepunktene var partiets manglende vilje til å inkludere Norges Kommunistiske Parti i samlingsbestrebelsene etter partisplittelsene i 1920-årene. Et annet var Arbeiderpartiets dannelse av en mindretallsregjering i 1928. Ifølge Rjukan Arbeiderblad ville den slags «ministersosialisme» føre til at partiet mistet sitt revolusjonære preg og sin klassekampinnstilling.

Forholdet til Norsk Hydro – Rjukans desidert største arbeidsgiver – satte et sterkt preg på avisen. RA kritiserte både bedriftens behandling av sine ansatte og den politiske makten Norsk Hydro hadde i lokalsamfunnet. Tonen var spesielt skarp da selskapet trappet ned virksomheten i 1930-årene, og Norsk Hydro svarte ved å slutte å annonsere i Rjukan Arbeiderblad. Mye av kritikken hadde for øvrig form av polemikk mellom Rjukan Arbeiderblad og den borgerlige avisen Rjukan Dagblad. Denne avisen hadde Norsk Hydro som sin største eier, og som sin finansielle støttespiller. I Rjukan Arbeiderblad ble den beskrevet som en «smuss- og fascistavis» som burde kastes ut av alle arbeiderhjem på Rjukan.

RA slet med svak økonomi i etterkrigstiden – også etter at konkurrenten Rjukan Dagblad ble nedlagt i 1967. I et forsøk på å løse problemene ble avisen overtatt av Telemark Arbeiderblad i 1986. Tre år seinere ble Norsk Arbeiderpresse AS omgjort til et konsern som i 1990 kjøpte Rjukan Arbeiderblad. Sammen med de øvrige arbeideravisene i konsernet fikk RA nå nye vedtekter. Avisen skulle ikke lenger være «organ for Det norske Arbeiderparti», men «drive saklig og uavhengig journalistikk forankret i arbeiderbevegelsens ideer om frihet, demokrati og likeverd».

Rjukan Arbeiderblad kom lenge ut på papir alle hverdager unntatt mandag. I 2017 ble utgivelsesfrekvensen i papirformat endret til tre dager i uken, og i 2024 til én dag. Nye lesevaner, der flere og flere abonnenter foretrekker å lese avisen digitalt, ble oppgitt som en viktig årsak til omleggingen, i tillegg til økte produksjonskostnader.

• Første nr. 4.8.1923.
• Foreløpig siste nr. under andre verdenskrig 20.1.1941.
• Første nr. etter krigen 25.5.1945.

Til og med 2015 gjelder opplagstallene papirutgaven. Fra 2020 brukes netto opplagstall for digitalt abonnement og papirabonnement. Kilden er opplagstallene avisene rapporterer til Mediebedriftenes Landsforening (MBL) for andre halvår.

• norsk presses historie
• avis

• Rjukan Arbeiderblad