Sevilla

I løpet av det andre århundre fvt. ble Sevilla integrert i Romerriket som Hispalis, en blomstrende metropol og et administrativt senter i provinsen Hispania Baetica. Romerne bygde solide fundamenter for byens infrastruktur, inkludert broer, akvedukter og templer, og Hispalis utviklet seg til et knutepunkt for både handel og kultur. I denne perioden ble byen også kjent for sin produksjon av olivenolje, som ble eksportert til hele imperiet. Amforaer fra Sevilla er funnet i store mengder over hele det tidligere Romerriket, og vitner om at byen hadde en tydelig rolle i den romerske økonomien.

Etter Romerrikets fall ble Sevilla en del av det vestgotiske riket, og fortsatte å være et religiøst og administrativt sentrum.

I 712 ble byen erobret av muslimske (mauriske) styrker under Tariq ibn Ziyad og fikk navnet Isbiliyya. Muslimene bidro til å transformere byen både kulturelt og arkitektonisk, og Sevilla ble en av de mest fremtredende byene i Al-Andalus (det muslimske riket på Den iberiske halvøy). Økonomien blomstret, og byen ble et sentrum for håndverk, handel og vitenskap. Almohadene, som senere overtok kontrollen, bygget flere ikoniske byggverk, inkludert Giralda-tårnet og deler av Alcázar-palasset. Disse strukturene er fortsatt blant de mest fremtredende eksemplene på maurisk arkitektur i Europa.

Sevilla ble gjenerobret av Ferdinand 3. av Castilla i 1248 i en etappe kalt «gjenerobringen». Med kristent styre ble mange av byens moskeer bygget om til kirker, og byggingen av den store gotiske katedralen, som i dag er en av verdens største, begynte på 1400-tallet. Ferdinand 3. ble etter sin død kanonisert som helgen og er fortsatt en viktig historisk skikkelse for byen.

Etter europeernes oppdagelse av Amerika i 1492 ble Sevilla sentrum for handel med den nye verden. Byen fikk monopol på alt kolonialt gods gjennom Casa de Contratación, en institusjon som regulerte handelen med Amerika. Dette gjorde Sevilla til en av de rikeste og mest innflytelsesrike byene i Europa på 1500-tallet.

På 1700-tallet mistet Sevilla sitt monopol på kolonihandelen til Cádiz, noe som førte til en økonomisk nedgangsperiode. Byens betydning ble ytterligere svekket av politisk uro og økonomisk stagnasjon. På 1800-tallet begynte Sevilla å modernisere seg med industrialiseringen. Byen utviklet tekstil- og metallindustrier, og modernisering av havnen gjorde at den kunne tiltrekke seg ny handel.

Sevilla ble vert for verdensutstillingen Expo i 1992. Arrangementet førte til bygging og videreutvikling av infrastrukturen, samt renovering av historiske områder. Expoen markerte også en ny æra for Sevilla som en populær kulturell destinasjon – med fokus på dansen flamenco – og byen er i dag en av Spanias mest besøkte steder.