Skiringssal

Skiringssal er et historisk gårdsnavn, som gjerne settes i sammenheng med lokal høvdingmakt og ynglingekongene i Vestfold i vikingtiden.

Skaldediktet Ynglingatal forteller at ynglingekongen Halvdan Kvitbein ble gravlagt i Skiringssal, og i den seinere sagatradisjonen er hedenske blot i Skiringssal omtalt. Det er vanlig å anta at Skiringssal er det samme som det Skiringes heal som nevnes av Ottar fra Hålogaland på slutten av 800-tallet.

Verken i skaldediktet eller sagaene framgår det hvor Skiringssal lå, bortsett fra at det var i Vestfold. Et par diplomer fra 1400-tallet nevner imidlertid flere gårder i «Skirisal». Samtlige gårder lå i dagens Tjølling i Larvik, slik at «Skiringssal» brukt som bygdenavn helst skal søkes der.

Mens det er ulike bud på hvordan det første leddet i navnet Skíringssalr skal tolkes, er det enighet om at en salr betegnet en bygning, en festhall.

Navneforsker Kåre Hoel viste at Skiringssal trolig var et eldre navn på gården Huseby i Tjølling. På et naturlig høydedrag nær tunet på Huseby ble restene av en stor bygning arkeologisk undersøkt i 2000. Huset hadde ligget på et kunstig oppbygd platå, og har vært 33 meter langt og hele 10 meter bredt. Både den spesielle byggeskikken og enkelte gjenstandsfunn tyder på at det dreier seg om en hallbygning fra yngre jernalder og vikingtid.

Arkeolog Dagfinn Skre mener at det er denne bygningen som har vært den opprinnelige Skiringssal, og at navnet etter hvert er blitt overført på et større distrikt, som kanskje ble politisk og økonomisk kontrollert av høvdingen som residerte i hallen.

Da byen eller markedsplassen på Kaupang ble etablert på begynnelsen av 800-tallet, skjedde det innenfor det området høvdingen på Skiringssal kontrollerte. Huseby ligger bare ca. 1 km nord for Kaupang.