Slottskapellet

Allerede siden prins Gustavs død i 1852 har Slottskapellet vært brukt til lit de parade. Det brukes for øvrig til kirkelige handlinger for kongefamilien. Det er dessuten lokale for gudstjenestene til studentmenigheten i Oslo.

Kapellet er plassert i Slottets nordøstre sidefløy og strekker seg fra sokkeletasjen og opp gjennom første etasje. Kapellet var ikke ment å skulle være noen vanlig menighetskirke, og det fikk derfor sin spesielle utforming. Kapellet innehar landets rikest utformete og dekorerte kirkeinteriør fra denne perioden.

Koret er avsluttet med en halvsirkelformet vegg bak alteret, mens pilarer i overetasjen gjentar sirkelformen og åpner rommet til orgelgalleriet bakenfor.

Koret er overdekket av en lav kuppel med tilnærmet sirkelform. Dette særpregete rommet er også kirkens rikest dekorerte med stukkmarmor på bakveggen og koråpningens brede pilastre.

Dekormaling i Schinkels senklassisistiske stil pryder kuppelen og skipets kassettak. Små støpte englehoder sitter i en krans øverst på alterveggen.

Alteret har et forgylt kors, kopiert etter det opprinnelige som ble fjernet i 1898, flankert av to skulpturer som fremstiller Moses og Peter. Fire sirkulære relieffer på langveggene fremstiller evangelistene.

Helt fra begynnelsen i 1823 var det planlagt et kapell i landets nye kongebolig. Kapellets betydning ble markert ved at Slottets grunnsten ble murt ned på plassen for det planlagte alteret.

Tegninger viser at Linstow lenge hadde planer om å utføre kapellet som en søylehall i to etasjer der søyler av forskjellige typer skulle danne en omgang i gallerihøyde rundt hele kirkerommet og forbinde koret i nord med kongelosjen i motsatt ende. Tegningsmaterialet viser at Linstow begynte å bearbeide planene stilmessig mens han var i Berlin i 1837. De er preget av inntrykkene han der fikk av Schinkels såkalte romantiske senklassisisme. Han frigjorde seg fra de klassiske søyleordeners strenge regler for komposisjon og erstattet søylene med firkantete pilarer med rammeverk på pilarenes sider. Bjelkelagene over ble erstattet med tidens moderne segmentbuer.

Kapellet sto ferdig allerede i 1843, men ble vigslet først i 1849 i nærvær av den kongelige familie. Da sto også resten av Slottet ferdig.

Det ble foretatt en del forandringer i 1870-årene, men disse arbeidene ble fjernet ved restaurering i 1966–1967, slik at kapellet nå står som man mener det gjorde fra begynnelsen. Christen Bruns altertavle fra 1898, en kopi etter Tizians Nedtagelsen fra korset, ble da plassert i en enklere ramme i våpenhuset.

• Slottet