Storetveit kirke

Storetveit kirke ble finansiert gjennom en donasjon og oppført for et nytt kapellsogn skilt ut fra Birkeland sogn i Fana prestegjeld. Den ligger høyt og fritt på et platå med vidt utsyn nord- og vestover.

Ved arkitektkonkurransen i 1927 deltok det utkast i forskjellige stilarter, både lokal Bergenstil og mer moderne former. Ole Landmarks gjennomført gotiske vinnerutkast vakte en del diskusjon fordi enkelte mente at det var for historistisk. I 1932, to år etter innvielsen og funksjonalismens definitive gjennombrudd i Norge, ble kirken likevel tildelt A.C. Houens fonds diplom for god arkitektur som eneste prisvinner dette året.

Kirken er oppført i natursten med innvendig pusset teglmur. Den er formet som en streng blokk der bare det oktogonformete koret og to fløyer for sakristi og kapell skiller seg ut som egne bygningsvolumer. Kor-oktogonens tak har en nygotisk lanternin som er gjort både slank og høy, slik det var vanlig i nybarokkens kirketårn i 1920-årene. Klokkene ble plassert ute i en frittstående støpul med en langt tyngre form.

Sakristi- og kapelltilbyggene er lagt på tvers av hovedretningen, og med sine svungne valmtak gir de preg av å være tilbygg fra etterreformatorisk tid. For øvrig har kirken et rendyrket gotisk formspråk med detaljrik utforming i både bygningens hugne innramninger, innredning og inventar.

Interiørets store høydevirkning fremheves av høye og smale spissbuer i både korveggen og orgelnisjen over hovedinngangen. Orgelet er nøye tilpasset vestfasadens rosevindu. Som balanserende element for prekestolen er det laget et lite dåpskapell på den andre siden av korbuen. Det er stor avstand fra menighet til alter, og den meget smale korbuen begrenser i stor grad kontakten med altertjenesten. Det er her utvilsomt lagt stor vekt på å avdele et slags kapell for nattverdens sakrament. Mange la nå større vekt på dette enn 1800–tallets idéer om åpenhet mellom skip og kor, slik det var uttrykt i Eisenach–regulativet fra 1861. Med liten utstrekning og meget stor høyde har både koret og det lille dåpskapellet frapperende, himmelstrebende proposjoner.

Alteret er utsmykket med et krusifiks utført av Wilhelm Rasmussen. Viktigste utsmykningselemt for øvrig er de fire billedteppene i storformat som fremstiller evangelistene etter kartonger av Axel Revold, vevd i ull i tradisjonell åkleteknikk i 1935–1936.

• kirke