Tangen kirke

Tangen kirke ble oppført for et nytt sogn som var skilt ut fra Stange. Kirken ligger på en stor haug i det kuperte jordbruks- og skoglandskapet innerst i en vik ved Mjøsa.

Den er en laftet tømmerbygning med kledning utvendig og innvendig, mens den øvre kuppellignende delen er konstruert i panelt bindingsverk. Kirken er tegnet av Christian Heinrich Grosch og viser hans store evne til å skape varierte og sammensatte kirkeformer med rasjonelle tømmerkonstruksjoner.

Det kan godt tenkes at den nye Trefoldighetskirken i Oslo har inspirert ham. Tanker derifra er i så fall smeltet sammen med de erfaringene han hadde fra langstrakte åttekantplaner kronet av rikt utformete takryttere slik som i hans mønstertegning fra 1854. Disse takrytterne var dessuten inspirert av stavkirker med gavler og tak som trappet seg opp over hverandre. Med disse formene hadde Grosch skapt noe av det mest originale og selvstendige i norsk kirkearkitektur på 1800-tallet, og i Tangen ble dette altså ført enda et stykke videre.

Skipet har en regulær åttekantet plan som likevel får lengdepreg ved at koret og våpenhuset er plassert som utbygg i hver sin ende. Lengde virkningen er dessuten understreket av de to tilbyggene til det kuppellignende oppbygget på skipets tak. De synes ikke innvendig og har ingen annen funksjon enn å skaffe adkomst til kirkeklokkene i tårnet og lys til loftet. En eventuell avstivende funksjon later til å være liten. Korets grunnplan er også åttekantet, men nærmer seg mer kvadratet i utformingen. Det er overdekket av et tilsvarende utformet pyramidetak kronet av et lite spir.

Innvendig samles interiøret rundt skipets åttekantede midtrom som får lyset ned fra overetasjen. Sentralrommet markeres ytterligere ved at galleriene på fem av de åtte sidene er ført helt frem til søylekransen som bærer det forhøyete midtpartiet.

Det høye midtrommet er ingen egentlig kuppel, men har en flat himling. Midt i himlingen møtes de skråbjelkene som danner taksperrer når de fortsetter videre nedover og ut på sidene i kirkens lavere del. Slik det ble utført, forsvinner de bare ut gjennom hull i veggpanelet, mens arkitektens tegninger viser at det var meningen å markere veggenes bindingsverk i kledningen så de konstruktive forbindelsene kunne være tydelige. Denne kirkens sammensatte former er overalt oppnådd med slike ekte konstruksjoner. Her er ikke fylt på med konstruksjonslignende elementer bare for det visuelle uttrykkets skyld slik mindre skolerte arkitekter ofte gjorde.

Interiøret ble fargesatt i 1936 av Domenico Erdmann, som også arbeidet som farge- og restaureringskonsulent for Riksantikvaren. Den gangen var historisme og sveitserstil ennå ikke ansett som særlig bevaringsverdig og det dreide seg ikke om restaurering i ordets rette forstand. Fargene ble nok valgt ut i fra personlig smak og med ønske om å pynte en arkitektur man ellers ikke var spesielt begeistret for. De samme fargene ble i stor grad gjentatt ved oppussingen i 1986.

Altertavlen ble anskaffet rundt 1876. Rammen er i tidstypisk nygotisk portalform. Alterbildet er en kopi etter den danske maleren Carl Blochs «Kristus Consolator» eller den trøstende Kristus. Det finnes ganske mange kopier av den i norske kirker. Denne er malt av Christen Brun (1828–1905), som var utdannet i den religiøse malerkunst ved akademiet i Düsseldorf og som forsynte veldig mange norske kirker med kopier av kjente kunstverk.

Døpefonten i polert granitt fra 1880 ble overført hit fra Stange kirke i 1898. Prekestolen er typisk for kirkens oppførelsestid. Evangelister ble malt på i 1936. Den store nybarokke lysekronen i midtrommet representerer innføringen av elektrisk belysning i 1919.

• kirke
• Stange
• Hamar bispedømme