YORP-effekten er en virkning som stråling utsendt fra et roterende, usymmetrisk legeme har på legemets egen rotasjon rundt sin egen akse. Den har en observerbar virkning på rotasjonen til små asteroider og på enda mindre legemer som kalles meteoroider.
YORP er en forkortelse for etternavnene til forskere som har bidratt til oppdagelsen av effekten: Yarkovsky (engelsk stavemåte for etternavnet Jarkovskij), O’Keefe, Radzievskij og Paddack.
YORP-effekten kommer i tillegg til den beslektede Jarkovskij-effekten, som påvirker banen til både symmetriske og usymmetriske asteroider. Mens YORP-effekten er et kraftmoment (dreiemoment) som påvirker asteroidens rotasjon om sin egen akse, er Jarkovskij-effekten en resultantkraft som påvirker asteroidens banebevegelse rundt Sola. Dessuten har strålingstrykket fra Sola også en direkte skyvekraft som dytter asteroider vekk fra Sola.
YORP-effekten er et kraftmoment som produseres når sollys reflekteres fra overflaten til en asteroide og når strålingsenergi fra oppvarmede overflater sendes ut igjen som infrarød stråling. Strålingen har en liten rekylkraft som virker på asteroiden.
Retningen på utstrålingen avgjøres av vinkelen til overflaten som strålingen kommer fra. Strålingens intensitet avgjøres av temperaturen på overflaten. Derfor påvirkes rekylkraften fra utstrålingen både av vinkelen og temperaturen til de ulike delene av asteroidens overflate. På et usymmetrisk legeme vil de ujevne overflatevinklene skape et kraftmoment. Dette er YORP-effekten.
Legemets fasong og spinnaksens retning i forhold til legemets bevegelsesretning rundt Sola har betydning for hvordan YORP-effekten endrer rotasjonsbevegelsen. Hvis legemet spinner i samme retning som banespinnet (begge går med klokka eller begge går mot klokka) vil rotasjonshastigheten øke. Hvis legemet spinner i motsatt retning vil rotasjonshastigheten avta.
Den nyere tids pionér når det gjelder YORP-effekten er David Rubincam. I år 2000 utviklet han teorien for YORP-effekten og laget simuleringer som viste hvordan denne effekten påvirker rotasjonsbevegelsen av asteroidene. Et viktig resultat av disse undesøkelsene var at YORP-effekten har størst betydning for små, usymmetriske legemer. Effekten er størst for meteoroider med bare noe få meters utstrekning.
Dette manipulerte bildet viser asteroiden 25143 Itokawa delt i to med et tenkt snitt. De to delene er markert med hver sin farge. Beregninger viser at de to delene av asteroiden har ulik tetthet. Disse beregningene bygget blant annet på YORP-effekten.
Man fikk en indirekte bekreftelse av YORP-effekten i 2003. Da viste omfattende beregninger at retningen på rotasjonsaksen til hver av asteroidene i Koronis-familien kunne forklares med YORP-effekten i kombinasjon med gravitasjonen fra Saturn.
Senere er effekten også bekreftet ved observasjoner av rotasjonene til andre asteroider. YORP-effekten er senere blitt brukt til å måle tetthetsfordelingen i en asteroide.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.