øyefarge
Øyefargen bestemmes av mengden pigment i regnbuehinnen. Hvis man har lite pigment får man blå eller grønne øyne. Ved mye pigment blir øynene brune.
øyefarge
Av /Shutterstock.
ABO antigen og antistoff

Hos personer med blodtype A har de røde blodcellene antigen A (A) og i blodvæsken finnes antistoff mot blodtype B (anti-B). Tilsvarende gjelder for blodtype B. I blodtype AB har de røde blodcellene antigenene A og B, men ingen antistoffer. I blodtype O har ikke de røde blodcellene antigener, men det er antistoffer mot både A og B.

Av /Gyldendal Akademiske: Kroppens funksjon og oppbygning.

Alleler er alternative utgaver av ett og samme gen. For eksempel kan fargen på erter være gule eller grønne, og det skyldes at det fins et allel for gul farge og et for grønn farge. Fargen på erter var en av egenskapene genetikeren Gregor Mendel studerte for å finnne ut hvordan egenskaper går i arv fra en generasjon til den neste.

Faktaboks

Uttale

alleler

Også kjent som

allele gener

Eksempler alleler

Forskjellige alleler kan kode for ulike varianter av den samme fenotypiske egenskapen.

For eksempel har genet for blodtype hos mennesker tre forskjellige alleler: A, B og 0. Hvilke varianter et menneske har av disse allelene avgjør personens blodtype.

Hos oss mennesker er fargen på øynene avhengig av mengden pigment i regnbuehinna. Hovedpigmentet er melanin. Mange gener er involvert i øyefarge, men noen har større betydning enn andre. Et gen som heter OCA2 spiller en stor rolle for mengden melanin. Et av allelene for OCA2 gir mye melanin og da blir øynene som regel brune øyne. Et annet allel gir lite eller ingen melanin og dette fører ofte til blå øyne.

Hvis alle individene i en populasjon har det samme allelet for et gen, sier vi at det ikke eksisterer genetisk variasjon for dette genet i populasjonen. Allelet sies da å være fiksert i populasjonen.

To alleler per gen

Mange arter – inkludert oss mennesker – har to sett med kromosomer i cellene sine. Det ene settet har vi nedarvet fra far, det andre fra mor. Arter med to sett kromosomer kalles diploide arter.

Siden diploide organismer har to sett kromosomer, har de også to varianter (det vil si alleler) av hvert gen. Det ene allelet har vi fått fra mor, det andre fra far. Dersom et individ har to ulike alleler for et gen, kalles det heterozygot. Dersom et individ har to like alleler for et gen, kalles det homozygot.

Posisjonen til et gitt gen på et kromosom kalles lokus.

Mutasjoner gir nye alleler

Nye alleler oppstår ved mutasjoner. For at nye alleler skal gå i arv må mutasjonene skje i kjønnscellene.

Les mer i Store norske leksikon