Bath

Bath. Det romerske badeanlegg, Aquae Solis. I bakgrunnen en del av den gotiske katedralen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Badested er en anstalt for behandling av sykdommer ved hjelp av vann fra mineralholdige kilder. Ved siden av forskjellige badeformer brukes drikking av kildevannet som ledd i behandlingen. Badesteder har også tjent som rekreasjons- og forlystelsessteder, til dels til fortrengsel for deres kurative oppgave.

Faktaboks

Også kjent som

kurbad

Historikk

Bruken av badesteder går tilbake til oldtiden. Flere badesteder som har vært i bruk til inn på 1900-tallet, er grunnlagt av romerne (Baden-Baden, Wiesbaden, Aachen, Pyrmont, Spa, Aix-les-Bains, Bath med flere).

Behandling ved badesteder var lenge bygd på tradisjon og erfaring, ikke vitenskap. Først med utviklingen av kjemien på 1700- og 1800-tallet ble det mulig å analysere kildevannet og finne ut hvilke badesteder som passet best for de forskjellige sykdommer. Dette førte til et oppsving for behandlingen ved badesteder i siste halvdel av 1800-tallet og tiden inntil første verdenskrig. Revmatiske sykdommer, fordøyelsessykdommer, leversykdommer, hjertesykdommer og nevroser ble behandlet, og det var mondent å ligge ved bad. På 1900-tallet har badestedene tapt meget av sin søkning, og flere er blitt nedlagt.

Kjente badesteder i Norge har vært Modum, Hankø, Vikersund, Eidsvoll, Larvik, Moss og Sandefjord, i Sverige Ronneby brunn og Ramlösa brunn, i Danmark Skodsborg.

Les mer i Store norske leksikon