bergirisk

Bergirisken er ca. 13 cm lang. Fjærdrakten er anonym med kraftig lengdestripet, brun rygg og lyst vingebånd. Bryst og kroppssider er lysebrune med mørke lengdestriper. Hannen har rosa overgump, mens hunnen stort sett er brungul med streket fjærdrakt. Nebbet er grålig om sommeren og gult om vinteren. Den har kløftet stjert.

Lokkelyden er et kort og hardt "jett", dels et karakteristisk, langtrukkent og lett stigende, brekende "tweeiht". Sangen består av raske triller, surrelyd og kvitrende serier, kjennes igjen på innskutte, lavtonete, knatrende "trrrrrr"!

Bergirisken spiser frø og insekter.

Reiret legges gjerne på ei hylle eller en avsats i en bratt berghammer, gjerne skjult under en busk. Reiret er bygd av fine kvister, tørre strå, lyng, rotfibrer og mose, innvendig foret med ull og fjær. De fire-sju eggene ruges i 12-13 dager, og ungene fores i ca to uker. Den kan legge to kull, det første allerede i april.

Det er to sentrale utbredelsesområder i verden; det ene i Nordvest-Europa, det andre 2 500 kilometer unna i Kaukasus og østover til Sentral-og Øst-Kina. I Europa hekker bergirisken i Storbritannia og Irland, samt i Skandinavia.

Her i landet hekker den i kyststrøk fra Agder til Finnmark, samt mer fåtallig i østlige fjellstrøk i Sør-Norge. Den hekker på fjellet i Sør-Norge og i enkelte fjellstrøk i Nord-Norge. I de nordligste landsdeler er arten mindre tallrik enn i kyststrøk lenger sør. Forekommer oftest i åpent terreng, gjerne klipper og vegetasjonsfattige skråninger.

Norsk Ornitologisk Forening antar at bestanden teller mellom 10 000 og 20 000 par. Den står oppført som "nær truet" på den norske rødlisten over truede arter. I følge Artsdatabanken har det vært en bestandsnedgang i intervallet 15–30 prosent i siste 10-års periode.

Trekk- og streiffugl. De fleste overvintrer i land rundt Nordsjøen, som Tyskland, Nederland og Belgia.

• finkefamilien
• sisiker

• BirdID: Faktaside om bergirisk