bokvalitet – Store norske leksikon

Målbare bokvaliteter. Boligens planløsning, håndbok nr. 25. Norges Byggforskningsinstitutt. Elsa Svennar

Boligens planløsning

Av Johan-Ditlef Martens.

Lisens: CC BY SA 3.0

Bokvalitet er egenskaper ved boligen og dens omgivelser som uttrykker universelle behov boligen skal tilfredsstille. Dette kan eksempelvis være beskyttelse mot vær og vind, varme, et sted å sove, matlaging, privatliv, sosialt samvær, sol og tilgang til leke- og oppholdsarealer, samt privat og offentlig service.

Hva som oppleves som god boligkvalitet vil til en viss grad være avhengig av subjektiv oppfatning, men både det offentlige, forskningsmiljøer og fagfolk har studert og oppsummert hva som kan og bør være grunnleggende kvaliteter i boligplanleggingen. Sentralt i dette arbeidet har vært og er Husbanken, Norges Byggforskningsinstitutt, senere SINTEF Byggforsk, og By- og regionforskningsinstituttet NIBR.

I hvilken grad og på hvilken måte de ulike kvalitetskravene tilfredsstilles, uttrykkes gjennom boforhold.

Målbare og ikke-målbare kvaliteter

Det kan skilles mellom målbare og ikke-målbare kvaliteter. Det målbare kvalitetsbegrepet knyttes til fysisk målbare størrelser og kan beskrives objektivt, uavhengig av estetisk uttrykk. Det kan stilles eksakte krav til for eksempel areal, brannsikring av byggverk, dimensjonering av betongkonstruksjoner, eller støyreduksjon i fasader.

Ikke-målbare kvaliteter er vanskeligere å tallfeste. Verdien ligger i hva den enkelte person opplever. Mål på fysiske kvaliteter er knyttet til det naturvitenskapelige, mens ikke-målbare kvaliteter i stor grad er knyttet til det estetisk-humanistiske. Estetisk-humanistiske kvalitetsbegreper innebærer sanseinntrykk som er vanskeligere å definere enn kvantitative størrelser og variabler. Likevel stilles det store krav til innsikt og sakkyndighet. Vurderingen kan gis av skolerte fagfeller eller gjennom en bred aksept av verkets egenverdi over tid.

Bokvalitet i Norge

I de fleste samfunn har økt boligareal og differensiering av de ulike bruksfunksjonene vært et mål, i den grad ressursene har tillatt det. Kravene løses på helt forskjellige måter. I Norge har det vært en rekke ulike kvaliteter knyttet til boligplanleggingen som over tid har vist seg å være viktige. Kravene beskrives i forskrifter, veiledere og standarder. En forskrift definerer et minstekrav, mens en standard definerer en omforent anbefalt løsning.

Omgivelsene og bomiljøet

Et godt nærmiljø med rom for lek og opphold

Et godt nærmilø

Av Johan-Ditlef Martens.

Lisens: CC BY NC SA 3.0

Hva gjelder omgivelsene til boligen, har blant annet trafikksikkerhet vært viktig. Dette er med tanke på kort og trafikksikker vei til privat og offentlig service som nærbutikk, skole og barnehage. Videre har trafikksikkerhet vært viktig for å sørge for trygg adkomst til gode leke- og oppholdsarealer ute. Videre vektlegges kort vei og lett tilgjengelig adkomst mellom bolig og frilufts- og rekreasjonsområder. Det har vært viktig å bygge leke- og uteoppholdsarealer som legger til rette for sosial kontakt og kan tilfredsstille krav til aktiviteter for barn i ulike aldre. Idealet har vært et nærmiljø fritt for støy og luftforurensning.

Boligens plassering

Når det gjelder boligens plassering, er det enkelte forhold som vektlegges. Eksempler er sol i boligen og på private og felles utearealer. Retten til privatliv er viktig med tanke på å bygge boliger og uteplasser som er skjermet for innsyn. God terrengtilpasning som tar vare på grønne verdier har også vært viktig.

Aktiviteter i boligen

For selve bosituasjonen i boligen er det en rekke hensyn som må tas. Dette er eksempelvis aktiviteter knyttet til matlaging, søvn og hvile, seksualliv, hygiene, oppbevaringsplass, fritid og sosialt samvær. Disse aktivitetene skal i minst mulig grad forstyrre eller forhindre hverandre.

Utforming og utførelse

Ikke så lett målbare kvaliteter. Gode og vakre materialer, praktisk innredning og mye sol.

Vakkert interiør

Av Johan-Ditlef Martens.

Lisens: CC BY NC SA 3.0

For utformingen av selve boligen kan det være ulike forhold som gjør seg gjeldende. Det kan være å prioritere gode materialer og utførelse som gir holdbarhet over tid. Det kan være å lage rom som er lett å møblere og som har funksjonell utforming. Boligen kan lages fleksibel, med muligheter for endring over tid. Ikke minst vektlegges bærekraft og miljøvennlighet, særlig i nybygg.

Lovverket

Plan- og bygningsloven stiller omfattende krav til hva og hvordan boliger skal bygges. Det legges stor vekt på sikkerhet, brann og i stigende grad energibruk. I paragraf 3–1 punkt e skal planleggingen «legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet». Videre, i paragraf 29–2: «Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering». Utover dette unngår loven å definere hva som er god arkitektur eller estetisk kvalitet.

Kapittel 11 om kommuneplaner og kapittel 12 om reguleringsplaner er kommunenes viktigste redskap til å bestemme hvilken bostandard som skal bygges. Byggeteknisk forskrift (TEK-17) utdyper krav til boliger og bomiljø. Kapittel 12 beskriver krav til utearealene og kapittel 8 til selve boligen. Som hovedregel skal alle nye boliger ha universell utforming (UU), det vil si være tilgjengelige for funksjonshemmede/rullestolbrukere.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Bolig

Johan-Ditlef Martens

Sivilarkitekt