commando – Store norske leksikon

Commando er en lett bevæpnet, mindre militær avdeling spesialtrent for overraskelsesangrep og sabotasjeoppdrag, inklusive bak fiendens linjer. Commando brukes både om en avdeling og enkeltsoldater som inngår i denne ('kommandosoldat').

Faktaboks

Uttale: kəma:ndou
Etymologi: engelsk, fra portugisisk

Bruken av commando er gammel, og slike styrker ble igjen mye brukt under andre verdenskrig, inklusive i Norge.

Det er en glidende overgang mellom commando (-avdelinger og -soldater) og spesialstyrker/spesialsoldater. Commando har en lengre historie, og la mye av grunnlaget for spesialstyrkeavdelingene utviklet under andre verdenskrig. Ett eksempel på dette er Kompani Linge, som utførte kommandoraid i Norge, men som var en del av den britiske spesialstyrken Special Operations Executive (SOE).

Én distinksjon er at commandosoldater opererer åpent og ofte ved fronten, mens spesialstyrker opererer i det skjulte, og ofte på dypet. Commandoenheter bruker til dels gerilja-lignende taktikk, og er trent i nærstrid.

Begrepet

Betegnelsen commando (kommando) ble først kjent fra Boerkrigene i Sør-Afrika (1880–1881 og 1899–1902). Boerne hadde lenge brukt kommando for å betegne løst organisert milits, i form av selvstendige, mindre grupper væpnede frivillige. Under Boerkrigene ble en gruppe militssoldater til hest organisert i en enhet kalt kommando, og begrepet ble tatt inn i engelsk språkbruk – og etter hvert i britisk militær praksis.

Historikk

Statsminister Winston Churchill bidro under andre verdenskrig til å utvikle commando som en militær enhet og taktikk. Slike ble organisert fra 1940, fra 1941 under betegnelsen commando.

En rekke land, på begge sider – og både i Europa og Asia – etablerte egne commandoavdelinger under andre verdenskrig. I Storbritannia ble flere slike avdelinger med allierte soldater i eksil opprettet, og inngikk i det britiske forsvaret. Allerede i 1940 ble de første "selvstendige kompanier" opprettet som commandoavdelinger innenfor den britiske hæren. Én av disse var Norwegian Independent Company 1, best kjent som Kompani Linge.

Disse avdelingene utviklet seg i løpet av krigen til veltrente, spesialutdannede enheter med håndvåpen, skikket for offensive formål, med landgang og overfall eller sabotasje, og til å etablere brohode ved større landgangsoperasjoner.

Styrker fra Kompani Linge foretok, sammen med britiske commandos, flere ilandstigninger på norskekysten. Blant kjente commandoraid i Norge under krigen er Måløyraidet og Lofot-raidene i 1941. Medlemmer av Kompani Linge sto også bak den internasjonalt kjente tungtvannsaksjonen på Rjukan i 1943.

Flere norske commandosoldater deltok i erobringen av den nederlandske øya Walcheren i 1944. Dette var kamper av avgjørende betydning for frigjøringen av Vest-Europa mot slutten av andre verdenskrig, etter den allierte landgangen i Normandie.

Under andre verdenskrig opprettet US Marine Corps (USMC) egne commando-bataljoner, mens US Army etablerte Army Rangers etter mønster av de britiske commandoavdelingene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Hær og landforsvar

Dag Leraand