dagsorden

En forsamling kan endre rekkefølgen for sakene på dagsordenen, eller vedta å utsette en sak. De kan bare under visse betingelser behandle saker som ikke står på dagsordenen. Dette forutsetter normalt at dagsorden for et møte også inkluderer et «eventuelt»-punkt.

At en dagsorden settes opp på forhånd og at saker som ikke står på dagsordenen vanligvis ikke kan behandles, har sin bakgrunn i ønsket om at alle forsamlingens medlemmer skal kunne forberede seg skikkelig til et møte. I blant annet aksjeloven og lov om eierseksjoner i for eksempel boligsameier fastslås det at dagsorden skal være kjent for potensielle møtedeltakere ved en generalforsamling eller andre besluttende møter minst en uke for møtet finner sted. Det er ikke adgang til å plusse på nye vedtakssaker på dagsorden ved møtets start – selv om møtet formelt skal godkjenne dagsorden. Ønsker man å endre den dagsordenen som styre i organisasjonen har satt opp, må et slikt forslag gjøres kjent for alle med møte- og stemmerett i god tid før møtet skal finne sted.

Innen samfunnsvitenskapen er det vanlig å snakke om dagsordenmakt for å betegne den makten som ligger i å sette dagsorden.

I daglig språkbruk benyttes ofte uttrykket agenda som likestilt betegnelse for dagsorden, men ofte forbinder man bruken av agenda også med en begrunnelse eller et motiv for at bestemte saker blir gjort til gjenstand for formell behandling. Det «å ha en bestemt agenda» kan også bety at et bestemt spørsmål eller en bestemt sak unndras formell behandling i form av det som innenfor statsvitenskap betegnes som "non-decisions" – eller «ikke-vedtak».

• agenda
• generalforsamling