En domstol er en statsinstitusjon som har myndighet til å treffe avgjørelser i rettssaker. En domstol kan ha en eller flere dommere. Ifølge maktfordelingsprinsippet er domstolene den tredje statsmakt. De to andre statsmaktene er den utøvende makt, som er statsoverhodet og regjeringen, og den lovgivende og bevilgende makt, som er nasjonalforsamlingen, altså Stortinget.
domstol
Lovregler om domstolene fins i domstolloven og Grunnloven.
Domstolene treffer sine avgjørelser som dommer, kjennelser eller andre beslutninger. Eksempler på beslutninger som verken er dommer eller kjennelser, er i sivile saker avgjørelser om saksbehandlingen som ikke skal bli truffet som kjennelser. Et annet eksempel er avgjørelser om samtykke til eller nektelse av anke (tvisteloven av 17. juni 2005 nr. 90 § 19-1).
Man skiller mellom alminnelige domstoler og særdomstoler. De alminnelige domstoler behandler alle saker som ikke er lagt til særdomstoler. Det innebærer at de alminnelige domstoler behandler både sivile saker og straffesaker.
De alminnelige domstoler i Norge er fra 1. januar 2008 Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene, se Grunnlovens § 87 og domstolloven § 1. Det finnes én Høyesterett og seks lagmannsretter. I 2021 ble antallet tingretter redusert til 23, den såkalte domstolsreformen. I forbindelse med regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2024 ga Stortinget sin tilslutning til en delvis reversjon av reformen, slik at antallet tingretter økes til 28.
Tidligere ble også forliksrådene og Høyesteretts kjæremålsutvalg, nå Høyesteretts ankeutvalg, regnet som egne alminnelige domstoler.
Særdomstoler dømmer i spesielle saker. Norge har få særdomstoler (se nedenfor). Det fins også internasjonale domstoler.
Siden domstolene er en selvstendig statsmakt, kan ikke de to andre statsmaktene (regjeringen og Stortinget) blande seg inn i deres avgjørelser. Dette er ikke en selvfølge i alle land, men i Norge har man ansett det som viktig å opprettholde domstolenes uavhengighet og sikre den gjennom Grunnloven. Derfor ble det 21. mai 2024 vedtatt flere grunnlovsendringer for å sikre denne uavhengigheten. For eksempel ble det vedtatt en begrensning i antallet dommere Høyesterett kan ha, slik at det ikke kan være mer enn 22 høyesterettsdommere (§ 88). Dette er for at ikke regjeringen skal kunne påvirke Høyesteretts avgjørelser ved å utnevne et stort antall høyesterettsdommere som er enige med regjeringspartiene. Samtidig ble domstoladministrasjonen og dens uavhengighet grunnlovfestet i § 90, og i samme paragraf ble det slått fast at før fylte 70 år kan dommere ikke avsettes annet enn ved dom, og de kan heller ikke forflyttes mot sin vilje.
Domstolene er som regel organisert av staten. Siden 2002 har den sentrale Domstoladministrasjonen i Trondheim hatt det administrative ansvaret for de alminnelige domstolene og etter hvert også jordskifterettene. Arbeidsretten hører likevel under Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Partene kan bli enige om at en sivil rettstvist skal avgjøres ved en privat domstol (voldgiftsrett) når de har fri rådighet over det tvisten. Voldgift reguleres ikke av domstolloven, men av en egen voldgiftslov av 14. mai 2004.
Siden 1. januar 2008 er det tre alminnelige domstoler på tre nivåer. De behandler alle saker som ikke hører inn under særdomstoler, og er:
Særdomstolene behandler spesielle typer saker som krever særlig kompetanse hos domstolen. De er:
Trygderetten er til tross for navnet ikke noen domstol, men et forvaltningsorgan med et sterkt domstolspreg. Dette reflekteres blant annet i at Trygderetten kaller sine avgjørelser for kjennelser.
Internasjonale domstoler treffer avgjørelser som berører forholdet mellom stater og/eller internasjonale organisasjoner. Noen av dem gjelder bare EU, noen gjelder hele Europa, og noen gjelder hele verden.
Grunnloven har helt siden 1814 hatt bestemmelser om Høyesterett og Riksretten, men det var først med et stortingsvedtak av 21. mai 2024 at også lagmannsretten og tingretten fikk plass i Grunnlovens § 87.
Domstolloven fra 1915, som inneholder nærmere regler om Norges domstoler, har siden vedtakelsen hatt bestemmelser om alle domstolsnivåene, og både alminnelige domstoler og særdomstoler. Bestemmelser om noen særdomstoler fins i andre lover. Da Arbeidsretten ble opprettet i 1915, fikk vi en egen arbeidstvistlov med bestemmelser om den. Og siden 1821 har det vært regler om jordskifterettene i ulike jordskiftelover.
Det administrative ansvaret for de alminnelige domstolene og jordskifterettene ligger hos en uavhengig Domstoladministrasjon som ligger i Trondheim.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.