Dykkecomputer er et vanntett elektronisk instrument for dykkere som viser dybde og tid for opphold under trykk, og kan brukes for å bestemme hvilken dekompresjon dykkeren trenger.
Dykkecomputere fra ulike fabrikanter kom først på markedet i begynnelsen av 1980-tallet. De fleste har utforming som en ekstra stor klokke til å montere på håndleddet med solid reim. Noen kan også bygges inn i konsollen til trykkmåler for pustegassflaskene.
Dykkecomputeren benytter tradisjonelt ulike algoritmer som verktøy til å bestemme dekompresjon, for eksempel Bühlmann, Thalmann eller ulike kombinasjoner av RGBM.
Albert Alois Bühlmann (1923–1994) sin dekompresjonsmodell tok utgangspunkt i modellen til John Scott Haldane (1860–1936), Royal Navy 1908, som beskriver hvorledes inertgasser trenger inn i og forlater det menneskelige vev ettersom det omgivende trykk endrer seg.
Edward D. Thalmann, (1945–2004) sin algoritme fra 1980 er benyttet av marinen i USA i deres dykketabeller og er således en anerkjent referanse.
RGBM-algoritmen i ulike versjoner er utviklet av Dr. Bruce Wienke (1940–2020).
Et lenge anvendt mål for belastningen under dykk er PrT. «P» er det absolutte trykket som dykkeren har vært på i bar og multipliseres med «rT», som er kvadratroten av bunntiden i minutter. Produktet av de to tallene skal av risiko for trykkfallsyke ikke overskride 35. Det er med andre ord mye referansemateriale å velge mellom for produsenter av dykkercomputere, og fellesnevneren er hvilken prosentvise aksept av risiko for trykkfallsyke blir valgt.
I tillegg til å være en god assistent under dykket kan data fra enheten lastes ned til en datamaskin for statistikk. For å unngå direkte koblinger har moderne versjoner av dykkecomputer Bluetooth-grensesnitt til overføring av dykkedata. Denne teknologien er også i bruk for kontakt med tilleggsutstyr som tanktrykkmåler og lignende.
Dykkecomputer eller dekompresjonsmeter som de også blir kalt, har blitt populære blant sportsdykkere og kan også ha begrenset anvendelse innen yrkesdykking. Foruten å være en god assistent under dykket kan den også fortelle hvor lenge du må vente med flygning etter dykket. En annen stor fordel med dykkecomputer er at den til enhver tid under dykket kan oppgi hvor mye resttid man har på dybden for et direkteoppstigningsdykk før oppstigning faktisk må foretas. Har dykk blitt foretatt tidligere samme dag og noe av overskuddsgassen fortsatt sitter i kroppen blir det tatt med i beregningen for det nye dykket.
En operasjon som en dykkecomputer kan gjøre, er å skille opphold på avtagende dybder i ett og samme dykk som om de var enkeltdykk uten å gå til overflaten. Prinsippene for gjentatte dykk skal følges ved at dykket deles inn i dybdetrinn. Opphold på hvert trinn beregnes ved å summere bunntid for dybdetrinnet med tillegg fra foregående etappe. Tilleggene har en bokstav i dykketabellen fra A helt opp til Z i alfabetet alt etter belastningsnivået (dybde og tid). Dersom tiden for direkteoppstigning er oppnådd kan dykkecomputer oppgi neste tillatte dykkedybde for å fortsette dykket. Intervallet mellom hver dykkedybde er 6 meter for dykk mindre enn 30 meter, og 9 meter for dykk dypere enn 30 meter. Grunnere enn 6 meter er det ingen tidsbegrensning. Denne egenskapen har blant annet ført til det som kalles flernivå- eller multilevel-dykking. I stedet for å avbryte dykket i henhold til dykketabellen og foreta en lineær oppstigning, fortsetter dykkeren med en kontrollert og trinnvis ferd mot overflaten innenfor de rammer som dykkecomputer gir. Med andre ord kan den gi mer dykketid ved avtagende dybde enn ved bruk av flate tabeller (også kalt firkantdykk), som beregner hele dykket utfra maksimal dykkedybde.
Selv om flernivådykking kan gi utvidet dykketid er det likevel noen forhold å være oppmerksom på. Beste prosedyre er å aldri komme i en situasjon der dykket ikke kan avsluttes som et direkteoppstigningsdykk. Oppholder man seg for lenge på et dybdeområde kan dekompresjonsbehovet med stopp i vann bli betydelig. Om et problem da skulle oppstå er det ikke risikofritt med hensyn til trykkfallsyke å foreta en direkte oppstigning. Siden dykkecomputeren sitter på armen til dykkeren er det heller ikke sikkert at andre meddykkere er oppmerksomme og kan gripe inn. Flernivådykking krever god kunnskap og nøye planlegging og man skal merke seg at fra dykkemedisinsk hold er det knyttet mer usikkerhet til denne metoden enn ved standard dykking. Ved yrkesdykking pålegger Arbeidstilsynet bruk av dykkecomputer ved flernivådykking som ekstra sikkerhet, men ansvaret for dykker ligger hos dykkeleder på overflaten.
En god opplæring er av vesentlig betydning dersom man skal bruke dykkecomputer. Bruksanvisningen må leses nøye slik at dykkecomputeren brukes korrekt. Det er særlig viktig å tilpasse den til personlige egenskaper og vaner under dykking, om man for eksempel jobber man hardt på bunnen, eller bare svømmer lett omkring. Den må ikke lånes ut til andre, men basere seg på, og være en logg for, personlige aktiviteter under vann. Når flere dykker sammen har man ofte dykkecomputere av forskjellige fabrikater. Da er det en god regel å la den mest konservative dykkecomputeren gjelde for hele gruppen.
Dersom parametere som pulsmåling og gassforbruk blir tatt inn i regnemodellen til dykkecomputeren, vil den i større grad være i stand til å vurdere hvilke belastninger dykket har medført og utforme dekompresjon deretter. Det finnes dykkecomputere som ved bruk av tilleggsutstyr kan estimere fysisk aktivitet ut fra luftforbruk og samtidig foreta hjertefrekvensmålinger. Dersom andre parametere som kroppsbygning, kjønn, alder og kroppsmasse blir lagt til vil det øke nøyaktigheten i dekompresjonsprofilen ytterligere. De sistnevnte faktorene kan enkelt kompenseres ved å velge en mer konservativ dekompresjonsprofil i programmet til dykkecomputeren. En annen metode er å forlate en etappedybde innen 5 minutter før full tid er varslet av dykkecomputer slik Norske dykke- og behandlingstabeller, NDBT, anbefaler det.
Ved sportsdykking kan det være en god regel å begrense bruk av dykkecomputer til direkteoppstigningsdykk. Dersom man likevel må planlegge dekompresjon i sjø er det anbefalt å ha en alternativ løsning til dykkecomputeren i form av klokke og tabell, eller en ekstra dykkecomputer for sammenligning.
Ved dype dykk på mer enn 30 meter, vil dykkecomputeren ikke varsle om nitrogennarkose (dybderus) dersom det skulle oppstå. Dette må dykkeren være bevisst på og kunne håndtere på annet vis. Alle dykk dypere enn 9 meter som gjennomføres med dykkecomputer skal i henhold til Norske dykke- og behandlingstabeller følge anbefalingene for sikkerhetsstopp, som er et stopp på mellom 3 og 6 meter i 3 minutter på veien til overflaten. Dette må i alle tilfeller legges til manuelt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.