falske nyheter

Falske nyheter er fremstillinger som ser ut som nyhetssaker, men der hensikten er å villede. Fremstillingen benytter vanlige journalistiske virkemidler for å fange oppmerksomhet og skape tillit, og kan derfor være svært effektivt som virkemiddel i ulike typer påvirkningsarbeid. Falske nyheter skiller seg fra innholdsmarkedsføring og satire som også benytter seg av journalistiske virkemidler uten å lage nyheter.

Falske nyheter knyttes ofte til fenomener som desinformasjon og propaganda siden det handler om villet og bevisst villende eller manipulerende informasjon.

Falske nyheter har en lang historie og kan ikke knyttes til noen bestemt ideologi eller teknologi. Samtidig er det slik at økt kunnskap om meningsdannelse og mediebruk samt tilgang til ulike typer informasjonsteknologi har gjort det enklere å produsere og formidle slike fremstillinger nå enn tidligere.

Bruken av begrepet falske nyheter økte drastisk etter Donald Trumps første innsettelse som USAs president, og ble kåret av australske Macquarie Dictionary til årets ord for 2016. Det ble vanlig å spre slike saker ved hjelp av sosiale medier og stadig enklere å få dem publisert ved hjelp av falske nettaviser, det vil si hjemmesider som ser ut som nettaviser, men som ikke drives etter anerkjente redaksjonelle prinsipper. Trump har fortsatt med å bruke begrepet i sin andre presidentperiode og har gjentatte ganger beskyldt nyheter som er kritiske til ham og hans politikk for å være falske nyheter.

Fagfolk har beskrevet slike beskyldninger som "falske falske nyheter". Det hevdes også at slik polariserende bruk av falske nyheter som et retorisk våpen har gjort at begrepet er tømt for sin opprinnelige mening.

Videre har redaktørstyrte journalistiske miljøer uttrykt misnøye med begrepet falske nyheter. De hevder at journalistiske nyheter per definisjon skal være sanne og at begrepet derfor ikke er meningsfylt.