farge – hos planter – Store norske leksikon

Blader fra eik. Det er fargestoffet klorofyll som gir bladene den grønne fargen.

Eikeblader

Av Azimbek Assarov/Unsplash.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Plantenes farge skyldes fargestoffer som er bundet til bestemte legemer (plastider) i cellene eller som finnes løst i cellesaften i vakuolene.

Den grønne fargen som preger de fleste planter skyldes klorofyll (bladgrønt). Klorofyll er et fargestoff som er nødvendig for fotosyntesen og som er knyttet til kloroplastene i cellene. Kloroplastene inneholder også karotenoider (røde eller oransje karotener, gule xantofyller), men normalt er karotenoidfargen ikke synlig på grunn av den sterke klorofyllfargen.

Ved noen mangelsykdommer, for eksempel nitrogenmangel eller jernmangel, eller ved dyrking av planter i mørke, dannes lite eller ikke noe klorofyll, slik at blad og stengler blir gulaktige på grunn av karotenoidene. Gule og oransje høstfarger kommer frem på tilsvarende måte når klorofyllet blir nedbrutt.

Blomsterfarger

Fjellforglemmegei er ganske vanlig i næringsrik fjellskog i store deler av landet. Tingsva, Oppdal.

Fjellforglemmegei

Av John Magne Grindeland.

Lisens: CC BY NC SA 3.0

Blomsterfargene skyldes i hovedsak fargestoffene karotenoider (gule, oransje, røde) i egne kromoplaster og vannløselige fargestoffer i cellesaften.

Hvit blomsterfarge skyldes lysrefleksjon fra luftfylte intercellularrom i fargeløst cellevev.

Karotenoider

Karotenoider er knyttet til spesielle legemer, plastider, i cellenes protoplasma. De gir oransje eller rød farge (karotener) eller gul farge (xantofyller).

Flavonoider

Flavonoidene er vannløselige fargestoffer som er løst i cellesaften. Dette er forskjellige typer av flavonoider, som kjemisk sett er polyfenoler. I cellene er disse bundet til sukker som glykosider.

Antocyaniner er en type flavonoider som gir rød, fiolett eller blå farge. Fargen er avhengig av cellesaftens surhetsgrad og av binding til spesielle metallioner. Når cellesaften blir surere, skifter antocyaninene farge fra blå til rød, slike endringer kan ses hos mange blomster, for eksempel forglemmegei.

Flavoner og flavonoler gir gul farge. Ofte forekommer flere flavonoider sammen. For eksempel gir antocyanin og flavon sammen en mer blå farge enn antocyanin alene. Fargeløse flavonoider finnes ofte i blomster. Disse pigmentene absorberer ultrafiolett stråling og kan derfor sees av bier og andre insekter.

Bladfarger

Høstfarger. Hos de fleste løvtrær brytes bladklorofyllet ned før bladene felles om høsten. Fargene som da kommer til syne skyldes dels nydannede fargestoffer og dels fargestoffer som har vært til stede tidligere, men vært skjult av det grønne klorofyllet.

Høstfarget lønneblad

Av iStockphoto.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Bladfargene skyldes også forskjellige fargestoffer i de levende cellene i bladene. Fargestoffene finnes i plastider og oppløst i cellesaften. Plastidene inneholder normalt klorofyller (grønne), karotener (rødgule) og xantofyller (gule).

Antocyaniner

Cellesaften i vakuolene («cellesaftrommene») er oftest fargeløs, men kan inneholde antocyaniner, særlig i overhudcellene, som da får en rødfiolett farge, for eksempel hos Begonia og Tradescantia.

Klorofyll

Blodbøk har varierende grad av farge, det varierer med alder og soleksponering av bladene.

Blodbøk, ungkvist

Av Solveig Vatne Gustavsen.

Lisens: CC BY NC SA 3.0

Grunnen til at de fleste blader er grønne, er at klorofyllfargen dominerer over de andre. Om høsten blir klorofyllet som regel mer eller mindre fullstendig nedbrutt bortsett fra hos vintergrønne arter, slik at de gule og gulrøde fargestoffene kommer til syne, samtidig som det ofte nydannes antocyanin (høstfarger).

Bladfarger hos for eksempel blodbøk og blodlønn skyldes medvirkning av både antocyanin i overhuden og klorofyll lenger inne i bladet.

Alger

Rødalgenes farge skyldes det røde fargestoffet fykoerytrin som dekker over klorofyllfargen. Blågrønnalgenes farge skyldes det blågrønne fargestoffet fykocyanin. Begge pigmentene er bundet til protein og er kjemisk beslektet med gallefargestoffene.

Forekomsten av de to fargestoffene viser tilpasning til algenes voksested. Dette er spesielt tydelig for rødalgene, som vokser på dypt vann der vesentlig gult og grønt lys trenger ned. Det er nettopp disse delene av spekteret som absorberes av fykoerytrin. Den absorberte lysenergien overføres så til klorofyll, som selv i liten grad absorberer disse spektralområdene. Gjennom klorofyll blir på den måten det absorberte lyset brukt til fotosyntese hos rødalgene.

Brunalgenes farge skyldes karotenoidet fukoxantin.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Plantenes fargestoffer

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt