gasskomfyr

I en gasskomfyr skjer oppvarmingen med en åpen flamme. Gassen ble tidligere antent med bruk av fyrstikker, men i dagens gasskomfyrer blir opptenningen gjort elektronisk eller den gjøres ved hjelp av en vedvarende pilotflamme. Pilotflamme er en liten gassflamme som brenner kontinuerlig under brenneren. Når det åpnes for gasstilførsel, vil pilotflammen antenne gassen som flyter ut. Det gjør opptenningen veldig enkel, men ulempen er at pilotflammen forbruker noe brensel selv om komfyren ikke er i bruk.

For å hindre utslipp av gass hvis flammen av en eller annen grunn skulle slukke er komfyren utstyrt med en sikkerhetsanordning som stopper gasstilførselen hvis flammen slukkes. Da gasskomfyrer brukes i lukkede rom, er den en kilde til innendørs forurensning. Selv om den er forholdsvis rentbrennende, gir den et merkbart bidrag til forverring av inneklimaet i form av nitrogenoksider og benzen. God ventilasjon er derfor tilrådd.

Gasskomfyr er særlig populær blant profesjonelle kokker. Når oppvarmingen skjer på en direkte måte med åpen flamme kan man raskt regulere varmetilførselen ved å øke eller minske gasstilførselen. Det gir den en bedre reguleringsevne sammenlignet med ordinære elektriske komfyrer. God reguleringsevne gir en mer presis og kontrollert styring av varmebehandlingen.

Da gassverk ble etablert i mange byer i Norge omkring midten av 1800-tallet ble gasskomfyr ganske vanlig i mange husholdninger. De erstattet komfyrer som brukte ved eller kull som energikilde. Etter hvert som Norge ble elektrifisert og husholdningen fikk tilgang til rimelig elektrisk energi, ble de byttet ut med elektriske komfyrer.

Gasskomfyr er fremdeles vanlig i mange land som har bygd ut et omfattende nett for distribusjon av naturgass. I Norge er de fleste komfyrer i dag laget for bruk av elektrisitet, men gasskomfyr er mye brukt i hytter som ikke er tilknyttet det nasjonale kraftnettet.

• komfyr
• induksjonstopp