Greve er en høyadelstittel, i rang nærmest over visegreve, baron og friherre. Den tilsvarende kvinnelige tittelen er grevinne.
Greve tilsvarer den engelske betegnelsen count. Denne adelstittelen brukes i England bare om ikke-engelske adelige med rang tilsvarende earl.
Den franske betegnelsen for greve er comte, på italiensk conte og på spansk og portugisisk conde. På tysk brukes betegnelsen graf.
Tittelen greve ble brukt hos frankerne om kongens fogd på tinget, senere om de kongelige embetsmennene som forvaltet de ulike landskapene. Fra omkring 700-tallet ble grevestillingen arvelig i enkelte stormannsslekter, og greven tilegnet seg mer og mer av den offentlige myndigheten. Fra 800-tallet ble først Frankrike og etter hvert også Tyskland splittet i mer eller mindre suverene grevskaper. I Tyskland ble mange grever opphøyd i riksfyrstestanden.
Foruten tittelen greve fantes også land-, mark-, pfalz- og borggreve. På 1800-tallet ble de siste suverene grevskaper innlemmet (mediatisert) i nærmeste større stat.
I Danmark gav kongene i middelalderen grevetittelen til enkelte innehavere av fyrstelen. Videre betydning fikk den først i 1671, da kong Christian 5 satte i verk sin fars, Frederik 3s forordning og opprettet en hoff- og jordadel av grever og baroner.
I Norge opprettet den samme kongen i 1671 grevskapet Laurvigen for Ulrik Frederik Gyldenløve og i 1673 grevskapet Griffenfeld, det senere Jarlsberg, for Peder Schumacher.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.