Hemichordater er en rekke i dyreriket, som omfatter cirka 100 marine arter på verdensbasis, og 6 – 10 arter i norske farvann. Hemichordater representerer en overgang mellom virvelløse dyr og ryggstrengdyr.
hemikordater
Kroppen hos hemichordater er delt mellom en snabel, krage og en lang bakkropp. Gjellene ligger i fremre del av kroppen, og munnen rett foran kragen. De fleste artene er mindre enn 30 cm lange, og vanligvis bare noen få millimeter lange. Mange av dem lever i u-formete, proteinholdige rør, som de bygger av slim og sand. De fleste lever på grunt vann. Noen arter leter etter mat i bunnslammet, mens andre fanger plankton ved å strekke snabelen ut i vannet.
Hemichordatene deles opp i to klasser, krageormer (Enteropneusta) og fjærgjellehemikordater (Pterobranchia).
Hemichordatene er spesielle fordi de har likhetstrekk med både pigghuder og ryggstrengdyr, og viser et slektskap mellom disse. De ble tidligere også regnet som en underrekke av ryggstrengdyr. Hos hemichordatene danner tarmen en blindsekk, som man tidligere trodde kunne være forløperen til en ryggstreng. Det har senere vist seg at dette bare er en parallell utvikling. Noen hemichordater har likevel en hul nervestreng på ryggsiden. I likhet med ryggstrengdyr har også mange krageormer gjellespalter i tarmen, hvor det strømmer vann inn fra omgivelsene.
Til tross for likheter med ryggstrengdyr, viser nyere forskning at hemichordatene er mer beslektet med pigghuder enn ryggstrengdyr. Larvene er også svært lik pigghudlarver, særlig larver av sjøstjerner og sjøpølser. Flere arter har imidlertid direkte utvikling uten larvestadium.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.