De aller fleste land har hemmelige tjenester fordi det er nødvendig for en stat å sikre seg mot eksterne og interne fiender. Disse tjenestene er avhengig av hemmelighold fordi om metoder og kilder blir kjent, kan motstandere iverksette mottiltak som vil lede til at tjenestene ikke kan utføre sitt oppdrag.
Størrelse, organisering og oppdrag varierer stort både internt i et land, men også mellom nasjoner. Ingen organiserer seg likt. Årsaken til dette er blant annet ulik historie, ulike behov, ulike rammer og ulik organisering av samfunn og ansvar. Selv om nasjoner organiserer sine etterretnings- og sikkerhetstjenester forskjellig, har de gjerne samme formål, nemlig å sikre staten, kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner med mer. Organiseringen fordeler roller og ansvar mellom de ulike tjenestene.
Med demokratisk kontroll menes at de folkevalgte bestemmer hva etterretnings- og sikkerhetstjenester skal og har lov til å gjøre, i tillegg til at den lovgivende forsamlingen kan kontrollere at de hemmelige tjenestene utfører oppdraget sitt og ikke noe annet. I Norge vedtar Stortinget lover som etterretnings- og sikkerhetstjenestene må følge. EOS-utvalget fører tilsyn med de hemmelige tjenestene i Norge på vegne av Stortinget.
I diktaturer eller andre autoritære stater, er det makthaverne som kontrollerer de hemmelige tjenestene. Slike stater kalles gjerne «kontraetterretningsstater». I slike autoritære stater er det også viktig for makthaverne å balansere roller og ansvar mellom de ulike hemmelige tjenestene slik at ingen får for mye makt som kan brukes mot makthaverne.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.