hortensiafamilien

Artene i hortensiafamilien har som regel motsatte, hele blader. Det er ingen akselblader, men de to motsatte bladene er som regel sammenkobla via en stripe tvers over stengelen. Blomsterstanden er som regel endestilte kvaster.

Blomstene er radiærsymmetriske og har fire, fem eller opptil tolv frie begerblader. Det er fire, fem eller opptil tolv kronblader som er helt eller delvis sammenvokst. Antallet pollenbærere er som regel det dobbelte av antall kronblader, men det kan være fra fire til utallige. Fruktknuten er helt eller delvis undersittende i forhold til kronbladene og består av fra to til tolv sammenvokster fruktblader. Det er enten en eneste griffel eller like mange som det er fruktblader.

Fruktene er enten kapsler eller bær.

Hortensiafamilien har størst artsmangfold i varmere delene av temperert Nord-Amerika, Alpene, Kaukasus og Øst-Asia. Noen arter finnes også i tropiske områder, men da i fjellstrøk, slik som sentrale og nordlige Sør-Amerika, Sørøst-Asia, Polynesia og Hawaii.

Hortensiafamilien plasseres nå i kornellordenen slik at den nærmest beslekta familien med arter i Norge er kornellfamilien.

Om lag 200 av de cirka 220 artene i familien finnes i de tre slektene hortensia med cirka 66 arter, stjernebusk med cirka 60 og skjærsmin med cirka 80 arter. Den siste slekta kalles også «falsk sjasmin» på grunn av at dufta minner om duft fra sjasmin som er en slekt i oljetrefamilien.

Arter i hortensiafamilien har først og fremst anvendelse som prydplanter, både utendørs og som potteplanter i hus. Flere arter plantes som hagebusker i milde områder i Norge og noen er i stand til å spre seg til naturen, men forløpig er ingen vurdert til høyere kategori enn «LO – lav risiko» i Fremmedartslista.

• blomsterplanter