Kalksalpeter er en type mineralgjødsel som består av 15,5 prosent nitrogen og 19 prosent kalsium. Kalksalpeter er hygroskopisk og løser seg hurtig opp selv under tørre forhold. Kalksalpeter er et av få gjødselslag som virker pH-hevende ved bruk og som tilfører vannløselig kalsium. Effekten på surhetsgraden skyldes at mesteparten av nitrogenet er i nitratform – og har ingenting med innholdet av kalsium å gjøre.
kalksalpeter
Historikk
I 1905 startet Notodden Salpeterfabrikker produksjon av kalksalpeter basert på Birkeland-Eides metode for fiksering av luftens nitrogen.
Av
Narve Skarpmoen/Nasjonalbiblioteket.
Lisens:
Falt i det fri (Public domain)
Kalksalpeter er en av de første nitrogengjødslene som ble industrielt framstilt i stor skala. Dette skjedde ved Norsk Hydros fabrikker på Notodden og Rjukan først på 1900-tallet. Den opprinnelige prosessen (Birkeland-Eydes metode) var å få luftens innhold av nitrogen og oksygen til å reagere under høyt trykk og temperatur og dannet nitrogenoksider. Oppløst i vann ble nitrogenoksidene til salpetersyre. Denne salpetersyren ble mettet med kalkstein og saltet kalsiumnitrat ble dannet. Produktet ble kalt Norgessalpeter for å differensiere det fra Chilesalpeter (natriumnitrat). Etter hvert ble benevnelsen kalksalpeter mer og mer benyttet. I moderne tid benyttes en annen produksjonsprosess for kalksalpeter. Yara er verdens dominerende produsent av kalksalpeter. Yara bruker nå navnet YaraLiva om sine kalksalpeterprodukter for friland. Den vannløselige kalksalpeteren kalles nå YaraTera CALCINIT.
Bruk
På starten av 1900-tallet var kalksalpeter det dominerende nitrogengjødselslaget i Norge og delvis Sverige. Siden har andre nitrogengjødsler overtatt denne posisjonen. Kalksalpeter brukes nå som en tilleggsgjødsel – i vekstsesongen – særlig der det er ønske om hurtig virkning. I lukkede dyrkingssystemer i veksthus der all plantenæring tilføres i vannet er kalksalpeter svært viktig på grunn av innholdet av vannløselig kalsium.
Les mer i Store norske leksikon
Fagansvarlig for Gjødsel
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.