kanselleringskultur

Kanselleringskultur er en oversettelse av det engelske «cancel culture» og har røtter i amerikansk kultur og politikk. Noen mener derfor at begrepet passer dårlig i norsk sammenheng på grunn av store historiske og kulturelle forskjeller.

Uttrykket å «kansellere» ble populært omkring år 2015 blant afrikansk-amerikanske brukere av det sosiale mediet Twitter (nå X).

Kanselleringsstrategier har blitt anvendt av den sosiale bevegelsen Black Lives Matter som blant annet fokuserer på systemisk rasisme i det amerikanske politiet. Rundt 2019 begynte kritikere av slike bevegelser, også i Europa og Norge, å bruke begrepet kanselleringskultur som en beskrivelse av overdreven politisk korrekthet og ytringssensur.

Metoo-kampanjen blir noen ganger fremhevet som et positivt eksempel på kanselleringskultur. Etter avsløringer i 2017 av seksuelle overgrep begått av den amerikanske filmprodusenten Harvey Weinstein delte mange kvinner historier om seksuell trakassering i arbeidslivet, hvoretter en rekke mannlige politikere, skuespillere, bedriftsledere og regissører ble sagt opp eller trakk seg fra stillinger og verv. Det har blitt hevdet at metoo i visse tilfeller utviklet seg til en heksejakt der enkelte menn ble forhåndsdømt og pressen sviktet sine etiske prinsipper.

Ett av de mest kjente eksemplene på krav om kansellering er kontroversen rundt J.K. Rowling, forfatteren av den populære bokserien om Harry Potter. Mange Potter-fans tok avstand fra Rowling etter at hun ytret seg kritisk til at transkvinner bruker offentlige dametoaletter og -garderober, og insisterte på at kjønn har et biologisk fundament. Dette førte til demonstrasjoner, bok-brenninger og boikott samt kritikk fra skuespillere i Potter-filmene.

Sammen med kjente profiler som Noam Chomsky og Salman Rushdie var Rowling én av 153 underskrivere av det såkalte «Harper's letter», som i 2020 advarte mot innskrenkninger av ytringsrommet og den frie debatten. I motsvaret «A More Specific Letter on Justice and Open Debate» argumenterte 150 underskrivere for at de som hevder seg kansellert, typisk er innflytelsesrike kjendiser med store medieplattformer, mens de som egentlig er kansellert, er de som aldri blir hørt eller vinner frem i medieoffentligheten.

I Norge har en rekke offentlige kontroverser blitt beskrevet som eksempler på kanselleringskultur av pressen og deler av de impliserte partene. Et kjent eksempel er debatten rundt strukturell rasisme ved Kunsthøgskolen i Oslo i 2020. I et brev til ledelsen ga 12 stipendiater uttrykk for at Vanessa Beecrofts kunstverk «vb. 48 721», som hang i et fellesareale, ble opplevd som rasistisk og sexistisk. Rektor Måns Wrange sa seg enig med stipendiatene og ønsket å fjerne kunstverket etter en debatt om grunnen. Dette førte til mye kritikk, medieoppmerksomhet og protester fra andre studenter som mente at den akademiske friheten var truet av identitetspolitikk og ideologisk indoktrinering.

• ytringsfrihet
• woke
• identitetspolitikk
• trumpisme

• «A Letter on Justice and Open Debate», Harpers Magazine 7.7 2020
• «A More specific Letter on Justice and Open Debate», The Objective, 10.7 2020
• «Amercans and 'Cancel Culture'. Where Some See Calls for Accountability, Others See Censorship, Punishment», Pew Research Center, 19.5 2021.
• Jonas Jakobsen: "Debatten om kanselleringskultur har sporet av. Vi trenger en gjenstart". Nordnorsk debatt, 16.4 2024.

• Eve Ng: Cancel Culture: A Critical Analysis. Palgrave McMillian 2022
• Pippa Norris: «Cancel Culture: Myth or Reality», Political Studies 2023
• Danby Choi: Kanseller meg hvis du kan: mitt oppgjør med woke. Aschehaug 2023
• Lisa Esohel Knuden: Woke: kulturkrig, kansellering og identitetspolitikk. Res Publica 2023